Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1678 (2021-2022) Innlevert: 25.03.2022 Sendt: 25.03.2022 Besvart: 01.04.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Verden står overfor en energikrise og mange land ønsker nå å slutte å kjøpe russisk olje og gass. Derfor la det internasjonale energibyrået nylig fram en plan med 10 punkter som de oppfordrer vestlige land til å gjennomføre for å få til en rask reduksjon i oljeforbruket globalt. På NRK 22.3 sa statsråden at regjeringen ikke har planer om å følge noen av IEAs anbefalte tiltak.Hvis så, hvilke andre tiltak tenker regjeringen å gjennomføre for å bidra til å redusere oljeforbruket i den krisen vi står i?
Jon-Ivar Nygård: Som følge av klimakrisa, Parisavtalen og avtalene med EU har regjeringen allerede ambisiøse planer for å redusere oljeforbruket til transport – som er den delen av oljeforbruket jeg vil fokusere på her. På kort og mellomlang sikt er elektrifisering og bruk av bærekraftig biodrivstoff de klart viktigste tiltakene for å redusere oljeforbruket i transportsektoren. Elektrifisering av veitransporten har allerede kommet langt – i 2021 var 63 pst. av nye personbiler helelektriske. Andelen var noe lavere for nye varebiler, på hhv 14 pst for lette varebiler og 19 pst. for tunge varebiler, mens 14 pst. av nye bybusser var elektriske. Teknologiutviklingen har kommet kortere for tunge kjøretøy, men både tunge busser og lastebiler med batterielektrisk drift gjøres nå klar for masseproduksjon. Den raske innfasingen av elektriske personbiler vi har hatt i Norge sammenliknet med andre land har vært resultat av en tydelig politikk og gode rammebetingelser for slike kjøretøy, og regjeringen vil fortløpende vurdere virkemidler og tiltak som kan bidra til en tilsvarende utvikling for tyngre kjøretøy. Bl.a. vil regjeringen i løpet av 2022 legge fram en nasjonal ladestrategi for å sikre tilstrekkelig ladestruktur for en stadig voksende elektrisk kjøretøypark. Når det gjelder skipsfart, har regjeringen satt i gang flere arbeider for å identifisere gode tiltak som kan gjøre sjøtransporten mindre oljeavhengig. Bl.a. arbeides det med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig, og det pågår et arbeid for å vurdere hvordan krav om nullutslipp for nye fergeanbud og lav- og nullutslipp for nye hurtigbåtanbud kan innføres, og de merkostnadene slike krav eventuelt vil medføre. Det er vanskeligere å oppnå en rask reduksjon i oljeforbruket når det gjelder luftfart, da utviklingen av lav- og nullutslippsteknologier har kommet kortere. Det er signaler fra flere aktører i næringen om at kommersielle batterielektriske fly kan bli tilgjengelig innen 2030, avhengig av setekapasitet og rekkevidde. Aktører i luftfartsindustrien kan bl.a. få tilskudd til forskning, innovasjon, og innfasing av utslippsreduserende teknologi gjennom Enova. Regjeringen vil også legge til rette for testing av slike fly for norske forhold ved å stille luftrom og lufthavner til disposisjon, samt vurdere ytterligere virkemidler, som statens innkjøpspolitikk, når flyene er markedsklare. Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi i løpet av høsten 2022. Strategien skal bl.a. redegjøre for eksisterende tiltak og virkemidler for å kutte utslipp i luftfarten, men også vurdere nye statlige luftfartsspesifikke tiltak. Bruk av bærekraftig biodrivstoff vil også gjøre transportsektoren mindre oljeavhengig, uavhengig av innfasing av ny teknologi, men er spesielt viktig i segmenter der nullutslippsløsninger er mindre modne. Miljødirektoratet avsluttet nylig en høring om å øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikk fra 15,5 pst til 17 pst, og å innføre omsetningskrav for avansert biodrivstoff for ikke-veigående maskiner. I tillegg utreder direktoratet nytt omsetningskrav for sjøfart, samt økning i kravet for luftfart.Regjeringen har også varslet at den vil øke CO2-avgiften opp til 2 000 kr/tonn i 2030. Dette vil gjøre alternative drivstoff og nye teknologier mer konkurransedyktige.