Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1684 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden igangsette en gjennomgang av ankenekt i seksårssakene, samt foreta en evaluering av dagens ordning?

Begrunnelse

Straffeprosessloven § 321 om anke over dommer ble i 2019 endret, slik at siktedes ubetingede rett til ordinær ankebehandling for saker som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år ble avskaffet. Etter lovendringen skal også slike saker vurderes etter annet ledd, dvs. at anke kan nektes fremmet dersom lagmannsretten enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem.
I komiteens merknader til saken ble det fremhevet at det skulle være snakk om en snever adgang og at terskelen for å avvise denne typer saker skulle være høy.
Rett24 har innhentet tall, som viser at over halvparten av alle alvorlige straffesaker har blitt stoppet i ankeutvalget i første halvår av 2021. Åpenbart ikke i tråd med Stortingets intensjon.
Høyesterett besluttet i 2021 at sak om ankenektelse av en seksårssak skulle behandles i avdeling. Saken omhandlet en mann som ble dømt til seks og et halvt års fengsel i tingretten, fikk anken sin nektet fremmet i Lagmannsretten. Høyesterett overprøvde denne avgjørelsen, og ankesaken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett hvor han ble frifunnet. Saken illustrerer hvorfor praktiseringen av lovverket knyttet til ankeadgang er viktig.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Reglene om nektelse og henvisning av anker over dom til lagmannsretten (ankesiling) ble endret med virkning fra 1. januar 2020. Straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum gir lagmannsretten adgang til å nekte en anke fremmet, det vil si å unnlate å henvise den til muntlig ankeforhandling. Kravene for å nekte ankebehandling er meget strenge. Det må være «klart» at anken ikke kan føre frem. Tre lagdommere må enstemmig komme til at lovens vilkår er oppfylt. Dersom én av tre lagdommere mener at det foreligger en rimelig mulighet for at anken kan føre frem, skal saken fremmes til full ankebehandling. Det må i tillegg være forsvarlig å avgjøre retts- og bevisspørsmålene i saken på grunnlag av en skriftlig og forenklet behandling. Beslutningen skal begrunnes, slik at partene kan vurdere om anken har vært undergitt en reell vurdering. Beslutningen kan ankes til Høyesterett.
Reglene har nå virket i noe tid. Et viktig bidrag for å avklare det nærmere innholdet i gjeldende rett kom høsten 2021. Høyesterett har i en kjennelse foretatt en grundig gjennomgang av hvordan de strenge vilkårene skal praktiseres, jf. HR-2021-2058-A. Høyesterett vurderte hvordan det såkalte klarhetskravet skal forstås, i tillegg til kravet om at det må være forsvarlig å avgjøre retts- og bevisspørsmålene i saken på grunnlag av en skriftlig og forenklet behandling. Det ble uttalt at det var grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene, og at straffeprosessloven § 321 andre ledd ikke var i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 1 såfremt de strenge vilkårene for anvendelse av bestemmelsen var oppfylt. Høyesterett gir i avgjørelsen god veiledning som vil være viktig for lagmannsrettens praktisering av regelverket fremover.
Det er derfor etter mitt syn for tidlig å evaluere hvordan lovendringen har fungert. Det er også for tidlig å foreta en ny vurdering av vilkårene for lagmannsrettens ankeprøving. Jeg mener vi må vente til vi har et bedre grunnlag for å vurdere hvordan Høyesteretts presiseringer følges opp i praksis, før jeg eventuelt vil se nærmere på ordningen.