Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1705 (2021-2022)
Innlevert: 28.03.2022
Sendt: 29.03.2022
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 07.04.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): IEA ber alle land om å redusere sin oljeavhengighet av hensyn til klima og for å redusere avhengigheten av Russland. De har lagt fram ti forslag til hvordan land kan redusere oljeforbruket.
Har regjeringen tenkt til å gjennomføre noen av disse strakstiltakene i Norge i tråd med IEAs anbefalinger?

Begrunnelse

IEA foreslår ti punkter for å redusere oljeforbruket, blant annet å redusere fartsgrensen på motorveier, gjøre kollektivtransport billigere og gjøre det enklere å gå og sykle, oppfordre til bildeling, og å bytte ut flyreisen med nattog. Redusert fartsgrense er et eksempel på et kinderegg av et klimatiltak som er bra både for bilistenes egen lommebok, for energisparing, for naturen og for klimaet. Det kreves omtrent 50 prosent mer energi å kjøre i 110 km/t enn i 90 km/t. Reduserte fartsgrenser lønner seg derfor både for miljøet og for lommeboka.
Bygging av nye motorveier i 110 km/t er også mye mer miljøfiendtlig g enn om man hadde bygget en ny motorvei med 90-grense. Det er fordi de krever mye større areal, og derfor må man også ødelegge mye mer natur og matjord. På toppen av det hele er det også dyrere, både for staten i form av utbygging, og for folk i form av økte bompenger.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Som følge av klimakrisa, Parisavtalen og avtalene med EU har regjeringen allerede ambisiøse målsettinger om å redusere oljeforbruket i transportsektoren. Flere av tiltakene som foreslås av IEA vil derfor følge som en naturlig konsekvens av regjeringens mer generelle klima- og transportpolitikk.
CO2-avgiften på mineralske produkter er et svært viktig virkemiddel i klimapolitikken som gir mindre bilbruk, mer effektiv kjøring både blant privatpersoner og næringsliv, mer konkurransedyktig kollektivtransport sammenliknet med personbiler, mer bruk av alternative drivstoff og raskere innfasing av nye teknologier som bruker mindre – eller ingen – fossile drivstoff. CO2-avgiften er allerede relativt høy i Norge, og regjeringen har varslet at den vil øke opp til 2 000 kr/tonn.
For å stimulere ytterligere til rask innfasing av elektriske kjøretøy, har lette elbiler i en årrekke hatt spesielt gode trafikale og avgiftsmessige rammebetingelser, og andelen av personbilparken som er elektrisk er allerede svært høy (16 pst av personbilparken per 31.12.21, 63 pst av nybilsalget i 2021). Regjeringen vil legge fram en nasjonal ladestrategi for å sikre tilstrekkelig ladestruktur for en stadig voksende elektrisk kjøretøypark.
Bruk av biodrivstoff er et annet tiltak som gjør transportsektoren mindre oljeavhengig. Miljødirektoratet avsluttet nylig en høring om å øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikk fra 15,5 pst til 17 pst, og å innføre omsetningskrav for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner. I tillegg utreder direktoratet nytt omsetningskrav for sjøfart, samt økning i kravet for luftfart.
IEA foreslår også tiltak for å øke jernbanens og den lokale kollektivtransportens andel av reisene, og å få flere til å sykle og gå. Lokal kollektivtransport er fylkeskommunenes ansvar, men målet er helt i tråd med regjeringens politikk, det mangeårige nullvekstmålet for persontransport med bil i de største byområdene og byvekstavtalene som er rammeverket for å følge opp nullvekstmålet. Det er etablert flere tilskuddsordninger som særlig er rettet inn mot fylkeskommunal kollektivtransport, og som kan brukes både til investeringer og drift. I 2022 er det satt av om lag 5,6 mrd. kr til byvekstavtalene i de fire største byområdene. En betydelig del av dette går til kollektivtransport.
Jernbanen er derimot statens ansvar alene. Regjeringen har høye ambisjoner for jernbanen og mener et bedre tilbud vil redusere behovet for både person- og godstransport på vei. Flere store prosjekter er under utbygging, og det pågår planarbeid for fremtidige prosjekter.
Det meste av togtilbudet er bedriftsøkonomisk ulønnsomt, og staten, ved Jernbanedirektoratet, kjøper persontransporttjenester på det meste av det norske jernbanenettet for å sikre et godt og miljøvennlig kollektivtilbud.
Når det gjelder forslaget om å redusere fartsgrensen på motorveier med minst 10 km/timen - som representanten trekker spesielt fram i begrunnelsen for spørsmålet - har Samferdselsdepartementet nettopp bedt Statens vegvesen om å utrede et faglig grunnlag for utbygging av firefelts motorveg. Oppdraget skal vurdere konsekvenser av å endre veinormalene slik at det blir en høyere terskel for bygging av firefelts motorveier. I tillegg skal det svares på om det er behov for en ny standard for motorvei som legger til rette for gjenbruk av eksisterende vei (med lavere hastighet enn 110 km/t). Frist for oppdraget er satt til 15. juni 2022.