Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1727 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Besvart: 28.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil regjeringen aktivt tilby støtte til polske myndigheter i å etablere et effektivt og profesjonelt mottaksapparat på polsk side av grensen til Ukraina og assistanse til å registrere og å overføre flyktninger og når vil regjeringen opprette en luftbro fra nærområdene til Norge og andre europeiske land?

Begrunnelse

Vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa etter andre verdenskrig. Alle europeiske land må ta et medansvar. Vi ser stor vilje og evne til å bistå flyktningene fra sivilt samfunn og lokale myndigheter i Ukrainas naboland Polen, Slovakia, Ungarn, Romania og Moldova. De frivillige gjør en helt uvurderlig innsats. Men, dette er ikke bærekraftig på sikt.
Det desidert største antallet flyktninger kommer til Polen.
Amnesty Internationals etterforskere ute i felt rapporterer om kaotiske forhold på polsk side av grensen til Ukraina, frivillige som arbeider opptil 30 timer uten søvn, og fravær av representanter for polske myndigheter.
Kvinnene og barna som flykter fra Ukraina er svært sårbare for å bli utsatt for kriminelle som vil utnytte dem. Amnesty International dokumenterer flere eksempler på hvordan pågående polske menn har tilbudt kvinner og barn transport og losji, og hvordan kvinner er blitt tilbudt penger dersom de gir fra seg sine pass. Amnesty International har også eksempler på kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Derfor må det umiddelbart etableres et effektivt og profesjonelt mottaksapparat i Polen for blant annet registrering av flyktningene som kommer fra Ukraina, og en solidarisk og rettferdig ansvarsfordeling i Europa. Det er ingen tid å miste, og norske myndigheter kan ikke sitte å vente på at polske eller andre lands myndigheter ber om hjelp, men må aktivt tilby støtte.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som følge av krigen i Ukraina gir Norge omfattende støtte til Ukrainas naboland, herunder Polen, Moldova og Slovakia. For regjeringen er det viktig at den bistanden vi gir skjer på en ordnet måte, gjennom koordinerte initiativ. Derfor kanaliseres norsk bistand gjennom etablerte humanitære organisasjoner, som FN, Røde Kors-systemet og norske organisasjoner samt EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM). Norge er tilsluttet UCPM gjennom EØS-avtalen. Dette er en ordning som skal sikre at bistand innrettes best mulig, og til de landene hvor behovene er størst.
Norge har satt av inntil 2 mrd. kroner til humanitær bistand til Ukraina og flyktningresponsen i nabolandene. Dette omfatter blant annet støtte til FNs Høykommissær for flyktningers arbeid med å støtte opp under polske myndigheters arbeid for flyktningene der og ivareta deres beskyttelsesbehov. Gjennom UCPM har Norge også støttet nabolandene med telt, senger, vaksiner og hygieneartikler. Fra norsk side gis det også støtte til organisasjoner som arbeider med å forhindre menneskehandel og andre trusler mot flyktningers sikkerhet. Flyktninghjelpen har et stort engasjement for ukrainske flyktninger i Polen, som omfatter shelter-telt, grunnleggende tjenester, kontantutbetalinger og transittsentre, i nært samarbeid med lokale polske myndigheter.
Videre har Norge gitt støtte til å avlaste helsetjenestene i Ukrainas naboland. Gjennom UCPM har vi bl.a. donert medisinsk utstyr og legemidler. I tillegg har regjeringen tilbudt evakuering av inntil 550 ukrainere med behov for sykehusbehandling og deres pårørende. Med familie vil dette bety evakuering av inntil 2750 personer.
Som følge av anmodning fra Moldova om å overføre fordrevne fra Ukraina til Norge, har Regjeringen besluttet å tilby overføring av 2500 fordrevne til Norge. Dette er på linje med de bidragene Tyskland og Frankrike tilbyr. Overføringen vil skje innenfor rammen av EUs solidaritetsplattform og i tråd med felleseuropeiske prosedyrer. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiet er instruert om å gjennomføre overføringen til Norge, og er i gang med den praktiske tilretteleggingen. Hvilke transportløsninger som er mest hensiktsmessig for å sikre en effektiv overføring til Norge, hører til de vurderingene UDI og Politiet nå foretar.