Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1730 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 31.03.2022
Besvart: 05.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvordan vil statsråden sikre kortere saksbehandlingstider ved søknad om arbeidstillatelse, slik at næringslivet får tilgang på nødvendig arbeidskraft?

Begrunnelse

Rogaland og flere andre fylker har et arbeidsliv med en høy andel arbeidsinnvandrere fra mange nasjoner, også utenfor EØS. Norsk økonomi er avhengig av denne arbeidskraften.
Samtidig melder flere nå om opp mot 16 -20 ukers saksbehandlingstid for å få godkjent arbeidstillatelse for arbeidstakere utenfor EØS. Det gjør at næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, fordi arbeidskraft blir stående i lang saksbehandlingskø.
Det blir nevnt flere grunner til at saksbehandlingstiden har økt. Interne digitaliseringsprosesser og koronapandemien, med hyppige endringer i inn- og utreiseregler for sesongarbeidskraft, er to av dem.
Brexit gir også sine utslag. Britene utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken, ikke minst i Energihovedstaden, og mange av dem har i lang tid pendlet. Brexit har gjort det mer komplisert, i form av nye krav.
Den russiske invasjonen i Ukraina gjør at vi kan forvente ytterligere press på UDI og servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). På toppen kommer regjeringens foreslåtte innstramminger i innleiereglene.
Samlet sett er trykket stort. Jeg håper statsråden nå vil vise handlekraft, for å sikre næringslivet tilgang på nødvendig arbeidskraft.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Som arbeids- og inkluderingsminister har jeg ansvar for arbeidsinnvandringen, reglene om oppholdstillatelse på grunn av arbeid i utlendingsregelverket og innleiereglene i arbeidsmiljøloven. Samtidig har justis- og beredskapsministeren det overordnede ansvaret for utlendingsregelverket og etatsstyringsansvaret for Utlendingsdirektoratet (UDI). Etter en samordning departementene imellom, svarer jeg på vegne av oss begge.
UDI skal behandle søknader om oppholdstillatelse på grunn av arbeid så raskt som mulig og i tråd med gjeldende lover og regler. Under pandemien i 2020 og 2021 ble det innført strenge innreiserestriksjoner som har påvirket saksbehandlingen for en rekke sakstyper i UDI negativt. Saksbehandlingstiden i arbeidsinnvandringssaker har også utviklet seg negativt under pandemien. UDI har i 2021 prioritert søknader hvor innreise faktisk var mulig, noe som har ført til at andre saker har blitt liggende. Disse må nå behandles, samtidig som UDI må behandle nye saker.
Jeg forstår at lang saksbehandlingstid er en stor ulempe for næringslivet, og det er et mål å korte ned saksbehandlingstiden. Justis- og beredskapsministeren har derfor i tildelingsbrevet til UDI for 2022 uttrykt en forventing om at UDI, i samarbeid med politiet, jobber for at antallet ubehandlede saker reduseres og at saksbehandlingstiden for nye søknader om oppholdstillatelse som faglært normaliseres til om lag 30 dager, slik det var før pandemien. Jeg har tillit til at UDI finner de beste tiltakene for mest mulig effektiv saksbehandling innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementene. Justis- og beredskapsministeren og jeg vil følge utviklingen i saksbehandlingstidene i arbeidssaker tett gjennom styringsdialogen med UDI. Samtidig gjør krigen i Ukraina at UDI igjen står overfor store utfordringer og oppgaver knyttet til flyktningstrømmen. Dette vil kunne påvirke saksbehandlingstidene i UDI.
Som forventet har Storbritannias uttreden av EU og det felles europeiske arbeidsmarkedet påvirket tilgangen til arbeidskraft. Britiske borgere har ikke lenger rett til å oppholde seg i Norge i henhold til EØS-reglene og må søke om oppholdstillatelse på de samme vilkårene som andre borgere av land utenfor EØS (såkalte tredjeland). Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandringen fra tredjeland skal være kontrollert og behovsstyrt.
Regjeringen har lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland. Samtidig må vi balansere behovet for arbeidskraft mot hensynet til en kontrollert innvandring. Rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal ikke fortrenge norske arbeidstakere eller arbeidskraft fra EØS. Dette er bakgrunnen for at det i hovedsak kun gis oppholdstillatelse til faglærte (arbeidstakere eller utsendte tjenesteytere) og sesongarbeidere. For å kunne få oppholdstillatelse som faglært, må søkeren dokumentere at han eller hun har en fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge, og som minimum tilsvarer en treårig yrkesfaglig utdanning på nivå med norsk videregående skole.
Når det gjelder de foreslåtte innstramningene i innleieregelverket, er disse overordnet begrunnet i regjeringens mål om et arbeidsliv der hele og faste stillinger skal være den klare hovedregelen. Faste ansettelser gir den enkelte arbeidstaker trygghet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arbeidssituasjon og inntekt, samtidig som det også kan bidra til mer produktive, omstillings- og konkurransedyktige virksomheter. Faste og forutsigbare arbeidsforhold bør også være den klare hovedregelen for utenlandsk arbeidskraft. Avslutningsvis gjør jeg oppmerksom på at arbeidsmiljølovens innleieregler må avgrenses mot entrepriseforhold. Det er derfor viktig å skille mellom situasjoner der en virksomhet leier inn arbeidstakere fra en utleievirksomhet, og entrepriseforhold der en oppdragstaker benytter egne ansatte til å utføre arbeid på oppdrag for en oppdragsgiver.