Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1738 (2021-2022)
Innlevert: 31.03.2022
Sendt: 31.03.2022
Besvart: 07.04.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Ulovlig kveitefiske i Skagerrak: Det er nå dokumentert at danske trålere i lang tid har tatt seg til rette i norsk farvann, fisket store mengder kveite i fredningstiden. All fangst er rapportert inn til danske fiskerimyndigheter. En representant for dansk fiskeriministerium uttaler til Dagbladet 26. mars at dette ulovlige fisket har vært kjent lenge. Likevel har om lag 500 kontroller utført av norsk kystvakt de siste ti årene bare ført til 18 anmeldelser.
Hva vil fiskeriministeren foreta seg for å stanse denne ulovlige praksisen?

Begrunnelse

Fra forskerhold er det uttrykt stor bekymring for kveitebestanden i Skagerrak. Derfor har Norge innført fredningsbestemmelser på vinterstid, i perioden da kveita samler seg på gytelfeltene. Nå er det kommet fram opplysninger om at danske trålere driver et utstrakt fiske på gytende kveite i fredningstiden, i norsk farvann. Dette er et såkalt to-sonefiske, der trålen slippes i dansk sone, mens trålinga fortsetter inn i norsk sone. Denne praksisen er til stor skade for fiskebestanden, og undergraver respekten for fredningsbestemmelsene hos norske fiskere. Vår egen flåte må altså ligge til kai på grunn av fredningen, mens danske trålere tar opp fisk likevel. Rødt har forventninger til at norske myndigheter intensiverer fiskerioppsynet når det nå er kjent at det pågår fiske etter kveite i fredningstiden, og at det blir tatt initiativ overfor Danmark for å tette eventuelle smutthull i de mellomstatlige avtalene som regulerer fisket.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Alle fartøy som fisker i norske farvann, plikter å gjøre seg kjent med og overholde norske reguleringer. Det er forbudt å fiske kveite sør for 62°N i perioden 20. november til 31. mars. Forbudet mot å fiske i fredningstiden ble innført i 1979 og skal hindre målrettet kveitefiske i områdene kveiten gyter. Forbudet bør derfor være velkjent blant alle fiskere som ferdes i norske farvann, og overtredelser håndheves på vanlig måte uansett fartøyets flagg og nasjonalitet.
Praksisen som flere medier den siste tiden har satt søkelyset på, er svært uheldig og er ikke forenlig med bærekraftig forvaltning. Dette vil jeg ta opp med min danske kollega, fiskeriminister Rasmus Prehn, som jeg etter planen skal møte før sommeren.
Siden 1966 har Norge, Sverige og Danmark hatt en skriftlig trepartsavtale om fiske i Skagerrak. Avtalen ble fornyet i 2016 og gir gjensidige rettigheter til norske, svenske og danske fiskefartøy om å fiske i inntil 4 nautiske mil i territorialfarvannet.
Norge, Sverige og Danmark har dessuten en overenskomst om å legge til rette for at svenske, norske og danske fartøy skal kunne drive grensekryssende fiske. Slik grensekryssende fiskeriaktivitet innebærer at fartøy kan tråle over sonegrenser, uten at trålen heves. Fartøyene må ikke melde fra til fiskerimyndighetene om fiskestart før grensepassering til NØS. Før fartøyet forlater NØS i Skagerrak er det heller ikke krav om å sende melding om avslutning av fisket. Denne ordningen er unik for Skagerrak og skiller seg fra fisket i NØS for øvrig, hvor det stilles krav om melding i forkant av grensepassering, i tillegg til fiskestart og -stopp.
Praksisen med grensekryssende fiske i Skagerrak gjør det ressurskrevende og praktisk vanskelig for Kystvakten å velge kontrollobjekter i området. Overtredelser av norsk fiskeriregelverk som skjer ved grensekryssende fiske vil vanskelig kunne nå frem i rettsapparatet, fordi det ofte vil oppstå tvil om i hvilken sone fangsten er tatt. I slike saker vil det etter norsk rett ikke med tilstrekkelig grad av sannsynlighet kunne bevises at overtredelsen skjedde i norske jurisdiksjonsområder. Slike overtredelser vil dermed sjeldent etterforskes eller nå frem i rettsapparatet.
Norge har ved en rekke anledninger tatt opp behovet for bedre kontroll av grensekryssende fiske overfor EU-kommisjonen og bilateralt med fiskerimyndighetene i Danmark og Sverige. Dette har imidlertid ikke gitt tilfredsstillende løsninger eller bedre utøvelse av fisket. Jeg vil derfor se nærmere på hvilke grep som kan gjøres slik at vi i større grad kan sikre etterlevelse og styrket kontroll av fartøy i Skagerrak.
Jeg vil også be Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet å innhente større kunnskap om kveitebestanden i Skagerrak og vurdere områder for ytterligere vern av gytende kveite.