Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1748 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 01.04.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 08.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Som del av regionreformen har fylkeskommunene fått overført en rekke oppgaver som tidligere var IMDi sitt ansvar. I den pågående flyktningsituasjonen har flere fylkeskommuner har reagert på manglende informasjon og involvering.
Hva tenker statsråden at er fylkeskommunenes rolle og ansvar fremover når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger?

Begrunnelse

Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til at mange millioner er på flukt, både internt og over landegrensene. Regjeringen har bedt kommunene om å planlegge for å bosette 35 000 personer i 2022, men planlegger for at opptil 100 000 flyktninger kan ankomme. Et viktig prinsipp er at integreringen må starte fra dag én. Dette vil kreve en stor innsats i hele asyl- og integreringskjeden, fra ankomst, mottak, bosetting og inkludering lokalt. I en periode der det haster å håndtere flyktningesitasjonen kan det se ut som at regjeringen velger å gå utenom fylkeskommunene i arbeidet med å ta imot flyktningene på en god måte. Det er ulike utfordringer knyttet til arbeidet og deler av disse vil fylkeskommunene trolig være bedre skikket til å håndtere enn nasjonale myndigheter. De har bedre kjennskap til lokale forhold og kan enklere sette inn målretta tiltak. Dette gjelder alt fra hvor det finnes egnede boliger, kapasitet i skole- og helsevesen, mulige arbeidsplasser og så videre.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Som arbeids- og inkluderingsminister med ansvar for regjeringens integreringspolitikk, herunder bosetting og integrering av flyktninger, har jeg overtatt ansvaret for å besvare spørsmålet.
Krigen i Ukraina har ført til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og vi står overfor et år med et ekstraordinært stort behov for bosetting av flyktninger. I et vanlig år bosettes om lag 5 000 flyktninger i Norge. Basert på anslag fra Beregningsgruppa for utlendingsforvaltningen (BGU), har IMDi anmodet kommunene om å bosette 35 000 flyktninger i år. Statsministeren redegjorde for Stortinget om situasjonen fredag 18. mars, og sa at regjeringen også jobber med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger.
Dagens bosettingsordning er fleksibel, og det kan på kort tid iverksettes en rekke tiltak og forenklinger som kan bidra til økt bosettingskapasitet og rask bosetting. Store ankomster av fordrevne krever raskere og enklere løsninger enn det som tilbys i en normalsituasjon. I en situasjon med et høyt antall ankomster og med svært mange barn, vil det være uheldig dersom de blir værende i mottak lenge. For å legge til rette for en rask bosettingsprosess åpner regjeringen, i samråd med blant annet KS, for at IMDi kan avvike fra etablerte rutiner på flere områder.
Som en del av den forenklede bosettingsprosessen foreslår regjeringen justeringer i fylkeskommunens oppgave etter integreringsloven § 4 andre ledd i en høring om midlertidige endringer i regelverket. Det foreslås at § 4 andre ledd ikke lenger gjelder når det som følge av høye ankomster er nødvendig å avvike fra ordinær bosettingsprosess for å sikre raskere bosetting. Dette innebærer at det ikke vil bli innhentet anbefaling fra fylkeskommunene om hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune. I en ordinær situasjon tar anmodningsprosessen om lag fire måneder. Jeg ba IMDi sette anmodningskriteriene for bosetting til side og gjennomføre en forenklet anmodningsprosess, i samråd med KS. Oppdatert anmodning i lys av krigen i Ukraina har dermed tatt under en måned.
Regjeringen foreslår i høringen også å gjøre unntak fra retten og plikten til å gjennomføre karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. Veiledningen bør normalt gjennomføres før kommunen treffer vedtak om introduksjonsprogram. De fleste som får opphold etter utlendingsloven § 34, vil ha et kort introduksjonsprogram. Det vil kunne være utfordrende for fylkeskommunene å sørge for karriereveiledning til så mange som nå vil være i målgruppen. Forslaget innebærer at fylkeskommunens plikt til å sørge for karriereveiledningen ikke gjelder. Forslaget er selvfølgelig ikke til hinder for at fylkeskommunene gjennomfører karriereveiledning så langt de har kapasitet til det.
Dette innebærer imidlertid ikke at regjeringen vil gå utenom fylkeskommunene i arbeidet med å ta imot de fordrevne fra Ukraina på en god måte. Fylkeskommunen er allerede representert i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Regjeringen legger vekt på ha god kontakt med fylkeskommunene og fylkeskommunene har blitt invitert til egne møter om deres rolle i denne situasjonen, samt til de ukentlige møtene med regjeringens medlemmer sammen med kommunene og statsforvalterne. Når høringsfristen går ut vil vi vurdere alle innspillene før endelig forslag sendes til Stortinget.
Fylkeskommunene er ansvarlige for det regionale integreringsarbeidet. Fremover vil fylkeskommunen ha en viktig rolle ved å blant annet sørge for planer for kvalifisering av innvandrere, legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet. Fylkeskommunenes ansvar for å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor blir også svært viktig, både ved mottak og bosetting av flyktninger.
De midlertidige justeringene i regelverket for å kunne håndtere et ekstraordinært bosettingsbehov vil ha konsekvenser for fylkeskommunens rolle. Jeg kan likevel forsikre representanten Wold om at fylkeskommunene fortsatt vil spille en viktig rolle i situasjonen vi nå befinner oss i. Regjeringen vil bruke fylkeskommunenes kunnskap om lokale forhold og vil fortsette å holde en tett dialog med fylkeskommunene for å kunne sette inn målrettede tiltak i bosettings- og integreringsarbeidet.