Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1824 (2021-2022)
Innlevert: 03.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 26.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden avklare om det forventes at EU vil redusere eller øke klimautslippene i år og årene framover nå når Russisk gass planlegges utfaset i løpet av året, og kan det også avklares om EUs evnt. underoppfyllelse av klimamålene vil påvirke regjeringens planer om å kutte klimautslipp i Norge for enhver pris?

Begrunnelse

Russisk gass står for en stor andel av europeisk energiforsyning, og ser ut til å måtte erstattes av LNG, kull og annet, mye med høyere karbonfotavtrykk per produserte kwt. Dette vil med stor sannsynlighet føre til stor økning i klimautslipp i EU. Hvordan vil Norge la det påvirke oss med tanke på ambisjoner for egne klimautslipp.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: For å klare å frigjøre seg fra russisk energi, vil EU trenge økte energileveranser fra andre land. Særlig i form av flytende naturgass, LNG, fordi det er begrenset hvor mye ekstra rørgass som kan importeres fra andre land enn Russland. Samtidig må EU akselerere satsingen på fornybar energi og energisparing. Det var allerede stor kraft bak denne satsingen før Ukraina-krigen på grunn av Europas grønne giv, som er EUs store vekst- og klimaplan fram mot 2030 og 2050. Krigen har ytterligere forsterket utviklingen.
Den nye sikkerhetssituasjonen kan med andre ord potensielt framskynde overgangen til lavutslippssamfunnet, men også dra i motsatt retning, ved at det blir større behov for mer fossil energi, f.eks. kull, noe som i så fall vil gjøre det vanskeligere å nå klimamålene.
Elleve EU-land tok imidlertid nylig til orde for å forsere gjennomføring av den store klimapakken «Klar for 55» («Fit for 55») som følge av krigen. Europa har fått «dobbelt hastverk» med den grønne given – både for å nå klimamålene og for å sikre tilgang på stabil energiforsyning.
FNs klimapanels seneste rapporter levner ingen tvil om at det blir svært krevende å redusere klimagassutslippene, men at det ikke er i nærheten av hvor krevende det vil bli om verden ikke klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Klimaendringer fører allerede til ødeleggelser for mennesker og natur, og utgjør en trussel mot livsgrunnlaget vårt og planetens tilstand. Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til at dette vinduet lukkes.
For at verden skal klare å begrense global temperaturøkning til 1,5 grader må verden bli klimanøytral. Det innebærer blant annet at fossil energi i stor grad må erstattes av fornybar energi og lavutslippsløsninger i alle sektorer, og alle gjenværende utslipp må motsvares ved f.eks. enten å øke det naturlige opptaket av CO2 i skog, jordbruk, landbruksareal og våtmarksområder og/eller ved at CO2 blir fanget og permanent lagret i geologiske reservoarer. EU har vedtatt mål om å redusere klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030 og til netto null innen 2050. Storbritannia har mål om å redusere utslippene med 68 pst innen 2030. Både Storbritannia, Canada, USA, Japan og Korea har mål om karbonnøytralitet innen 2050 – Kina innen 2060.
Regjeringen fastholder Norges klimamål og ambisjoner for egne klimagassutslipp.