Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1783 (2021-2022)
Innlevert: 05.04.2022
Sendt: 06.04.2022
Besvart: 21.04.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Ved forrige vurderingsrunde ble fargene satt tidlig i februar 2020. Nå er vi kommet til april. Trafikklyssystemet skulle gjøre det mer forutsigbart for oppdretterne, og samtidig sikre villaksens overlevelse. Oppdrettsselskapene skal snart sette vårfisken i sjøen, men har ennå ikke fått beskjed om de kan øke, fryse eller ta ned produksjonen.
Hva er årsaken til at ministeren ikke har presentert trafikklysfargene for 2022-2023?

Begrunnelse

Styringsgruppa for trafikklyssystemet offentliggjorde sin rapport med vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk den 12. november i fjor. Det er denne vurderingen som Nærings- og fiskeridepartementet skal bruke for å bestemme trafikklysfargene for toårsperioden 2022-2023. Anbefalingen fra Styringsgruppa er relativt enkel å forholde seg til. 10 av 13 produksjonsområder har lik påvirkningsgrad i 2020 og 2021, og dermed gir fargen seg selv i disse sonene. PO2, 4 og 5 har forskjellig påvirkning i de to grunnlagsårene. I disse tre områdene har ministeren imidlertid hele 6 år med vurderingsgrunnlag å støtte seg på, og påvirkningen er regelmessig moderat eller høy i alle tre områdene. Det bør derfor være enkelt å beslutte at disse område ikke tåler vekst.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Trafikklyssystemet er et system i kontinuerlig utvikling. Det innebærer også at det gjøres prosessuelle endringer med sikte på å forbedre systemet. I 2021 organiserte Forskningsrådet en evaluering av det faglige grunnlaget for lakselusindikatoren. En foreløpig rapport fra evalueringskomiteen forelå 1. juli 2021 og den endelige rapporten ble oversendt rett før jul.
Prosessen knyttet til de faglige rådene i 2021 ble endret etter ønske fra næringsaktørene, og for å følge opp den foreløpige rapporten fra evalueringskomiteen. Økt åpenhet om ekspertenes vurderinger og mulighet til å komme med innspill på disse vurderingene, skal bidra til økt forutsigbarhet i systemet. Nærings- og fiskeridepartementet publiserte derfor ekspertgruppens rapport for 2021 og styringsgruppens råd kort tid etter at de var mottatt. Styringsgruppen inviterte deretter til dialogmøte om rapporten med mulighet til skriftlige innspill til Styringsgruppen i etterkant av møtet. Dialogmøtet hadde bred deltakelse fra forskningsmiljøer, næringen, interesseorganisasjoner og forvaltning, og det kom flere skriftlige innspill. Innspillene med styringsgruppens vurderinger ble mottatt i departementet 6. januar. I tillegg ble det sendt inn innspill direkte til departementet. Grunnlaget for beslutning forelå dermed 2 måneder senere enn tidligere år. Dette påvirker naturligvis også tidspunktet for når beslutningen blir tatt.
Som representanten skriver, vil fargeleggingen av de områdene som har lik vurdering i 2020 og 2021 være gitt. Oppdretterne i disse produksjonsområdene har dermed visst hvilken farge deres område vil få siden rapporten ble publisert. Når beslutningen tas formelt har disse aktørene hatt god tid på å vurdere om, og i hvor stor grad, de ønsker å søke om vekst på eksisterende konsesjoner eller legge inn bud i en auksjon. I mellomtiden har også regelverket knyttet til kapasitetsjusteringen vært på høring, og auksjonsforskriften høres nå. For auksjonsregelverket er høringsfristen satt til 5. mai.
For aktørene i de tre områdene der ekspertenes vurdering ikke er lik i 2020 og 2021, er situasjonen annerledes. Det følger av Meld. St. 16 (2014-2015) at departementet i disse områdene skal gjøre grundigere vurderinger av den samlede miljøtilstanden. I en helhetsvurdering er det også naturlig at det ses hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike valg. Videre vil momenter som er trukket fram i innspillene mottatt etter dialogmøtet også vurderes.
En beslutning om fargelegging er av stor betydning for havbruksnæringen, men også for villaksen. Det er derfor en beslutning man ikke skal ta lett på, og det er heller ingen enkel beslutning. En ting er om et område tåler vekst, en annen vurdering er om produksjonskapasiteten i et område faktisk må reduseres. Rettsprosessen mellom staten og oppdretterne i produksjonsområde 4 i etterkant av nedjusteringen i 2020 illustrerer tydelig at ikke alle deler representantens syn på at fargevalget er opplagt. Det er derfor viktig for meg at vurderingene som gjøres er grundige. Slike grundige vurderinger vil nødvendigvis ta noe tid, men vil samtidig skape et best mulig beslutningsgrunnlag for fargeleggingen. Det er også viktig for forutsigbarheten for systemet på lang sikt. Jeg minner også om at i de områdene der det eventuelt blir besluttet at kapasiteten skal nedjusteres (rødt lys), vil aktørene få 6 måneder på seg på å iverksette dette.