Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1806 (2021-2022)
Innlevert: 07.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Besvart: 26.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Ved at mange av de som flykter fra krigen i Ukraina er barn, så er det også mange som har behov for tilrettelegging og oppfølging. Barn med funksjonsnedsettelser, ulike allergier eller psykiske utfordringer som krever ulike tiltak.
Hvordan sikres disse barna og deres familier nødvendig tilrettelegging både på ankomstsenter og mottak?

Begrunnelse

Det er mange flyktninger som nå kommer, og flere av de barna som har flyktet sammen med sine, er i behov av tilrettelegging.
Vi hører om fortvilte mødre som ikke klarer å skjerme barn med autisme for sterke inntrykk, barn som ikke kan spise den maten som serveres grunnet allergier, og mødre som er utslitt av en krevende situasjon.
Disse familiene er spesielt sårbare, og det meldes fra frivillige og andre at de som driver mottak ikke har et forsvarlig tilbud.
Dette må etter SV sin vurdering sikres i kontraktinngåelsene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til svar på spørsmål nr. 1567 hvor det redegjøres for at oppfølgingen av asylsøkere baserer seg på sektoransvarsprinsippet. Dette prinsippet gjelder også ved oppfølgingen av barn med særskilte behov som er fordrevet fra Ukraina til Norge. Sektoransvarsprinsippet innebærer at den enkelte sektor har ansvar for oppfølging innen sine sektorområder. Kommuner som er vertskommune for et asylmottak mottar tilskudd fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som kompensasjon for utgifter til kommunale tjenester som beboerne i asylmottak har krav på.
Det operative ansvaret for drift av asylmottak er delegert fra Justis- og beredskaps-departementet til UDI. UDI har retningslinjer for oppfølging av barn generelt, og egne retningslinjer for identifisering og oppfølging av sårbare og personer med spesielle behov.
UDI forsøker å identifisere flyktninger med særskilte behov så raskt som mulig etter ankomst, og samarbeider med helsetjenesten om deling av informasjon om tilretteleggingsbehov, slik at man kan tilby den mest egnede tilgjengelige boløsningen i mottak for den enkelte familie. I de tilfellene særskilte behov identifiseres etter at man er kommet til et asylmottak eller akuttinnkvartering, skal UDI varsles av mottaket. Det er utarbeidet en indikatorliste for å identifisere slike behov, og det stilles krav til alle mottak om slikt identifiseringsarbeid.
Videre arbeider UDI for at mottakene så tidlig som mulig får informasjon om slike behov, slik at de kan tilrettelegge og bistå beboerne med å komme i kontakt med helsetjenesten i kommunen. I henhold til sektoransvarsprinsippet er det helsetjenesten i kommunen som har ansvar for å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester som asylsøkere har rett på, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.
Grunnet den ekstraordinære situasjonen med høye ankomsttall fra Ukraina har det noen ganger vært utfordrende for mottak å varsle kommuner i god nok tid før det flytter familier med barn med omfattende helse- og omsorgsbehov til kommunen. Dette har i enkelte tilfeller ført til at helsetjenestene i kommunene ikke har fått et tilstrekkelig apparat på plass fra starten av. Det er uheldig. UDI opplyser at de i enkelttilfeller har innvilget ekstraordinære tiltak som for eksempel ekstra bemanning med kvalifisert personell i mottaket, inntil kommunen har igangsatt nødvendige tiltak. Dette er et eksempel på bruk av ekstraordinære tiltak UDI kan sette i gang ved behov, basert på konkrete vurderinger i den enkelte sak.
For fordrevne fra Ukraina som er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse og som bor i privat regi i en kommune, kan det søkes om alternativ mottaksplass (AMOT). Ordningen innebærer at kommunen kompenseres økonomisk for tjenester til denne gruppen, frem til de blir bosatt i en kommune. Dette medfører at kommunene plikter å følge opp familien, herunder å vurdere behov for ytelser til livsopphold mv., utover de lovpålagte tjenestene.
Det er en krevende situasjon vi står i, og jeg har forståelse for at det er særlig krevende for familier med særskilte behov som er fordrevet fra sitt hjemsted. UDI jobber intensivt for å sikre denne gruppen et så godt innkvarteringstilbud som mulig. Ved behov legger UDI til rette for flytting til andre mer egnede mottak. Politiet og UDI jobber også kontinuerlig med å øke registrerings- og saksbehandlingskapasiteten slik at tiden frem til vedtak og bosetting blir så kort som mulig.