Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1819 (2021-2022)
Innlevert: 08.04.2022
Sendt: 08.04.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 26.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Det er fortsatt mange ukrainske flyktninger som ikke får registrert seg, og som da heller ikke mottar økonomiske stønader.
Vil statsråden vurdere å gi kommunene enklere tilgang til å yte økonomisk støtte til ukrainske flyktninger som bor i private hjem?

Begrunnelse

Regjeringen har nå sendt på høring en del midlertidige endringer i ulike lover for å lempe krav til kommunene når det gjelder mottak av ukrainske flyktninger. Tilbakemeldinger fra mange kommuner er at man opplever at det store problemet for flyktningene som bor i private hjem er å dekke de mest basale behov. Så lenge de ikke er registrert av politiet, og de ikke har ID-nummer, får de ikke noe økonomisk støtte. Dette gjør at mange av dem har store vanskeligheter for å skaffe mat, klær og andre nødvendigheter, og er helt avhengige av solidariteten fra frivillige og organisasjoner for å klare seg. Registreringen i politidistriktene går fortsatt for sent, og dette gjelder derfor fortsatt mange.
I høringsnotatet kan man lese at: "Fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse kan i utgangspunktet ha rett på økonomisk stønad dersom de fyller vilkårene for dette. Departementet mener at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å foreta endringer i regelverket som regulerer sosiale tjenester." (side 138). Hvis å ha en ID-nummer er en av de forutsetningene i regelverket, er dette den store flaskehalsen i dag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet ble opprinnelig rettet til kommunal- og distriktsministeren, men besvares av meg ettersom ansvaret for asylsøkere ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Hovedregelen er at asylsøkere som har behov for hjelp fra staten, bor i et asylmottak og får ytelser til livsopphold og losji i regi av Utlendingsdirektoratet (UDI). I særskilte tilfeller har det likevel vært mulig for enkelte asylsøkere å bo i privat regi etter egen avtale mellom UDI og kommunen om såkalt alternativ mottaksplass (AMOT). Som følge av de høye ankomsttallene av fordrevne fra Ukraina, har ordningen med AMOT blitt utvidet.
Fordrevne fra Ukraina som er i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse og som ønsker å bo i privat regi frem til de blir bosatt i en kommune, er nå omfattet av AMOT-ordningen. Ordningen innebærer at kommunen kan få et tilskudd fra UDI til dekning av utgifter til denne gruppen, herunder ytelser til livsopphold, fra de er registrert og frem til bosetting.
UDI har lansert en digital søknadsportal for AMOT, som skal forenkle saksbehandlingen i kommunene. For å kompensere de kommunene som har ventet på at UDIs elektroniske søknadsløsning for AMOT skulle komme på plass, og som derfor ikke fikk søkt om tilskudd i mars, vil UDI innvilge søknader om AMOT som kommer inn i løpet av april, med tilbakevirkende kraft fra 1. mars, etter en forenklet behandling.
Registrering hos politiet er for øvrig også nødvendig bl.a. for å få tildelt D-nummer, som igjen er nødvendig for å få tilgang til en rekke tjenester i Norge som eksempelvis helsehjelp. Derfor er det viktig at alle nyankomne registrerer seg så snart som mulig. Registeringskapasiteten er nå økt betraktelig, og registreringen skjer nå raskt og vil fremover skje enda raskere. Uregistrerte i registreringskø får tilbud om innkvartering i regi av politiet frem til de blir registrert, dersom de har behov for det.