Begrunnelse

Nylig omkom en syklist etter å ha blitt påkjørt av en lastebil på St. Hanshaugen i Oslo. Saken etterforskes, og alle omstendigheter er ikke kartlagt. Men generelt er blindsoneproblematikk en viktig årsak til ulykker mellom lastebiler og syklister.
En doktorgradsstudie ved NTNU har dokumentert at tunge kjøretøyer var involvert i en tredel av ulykker der syklister omkom i norske byområder i 2000–2014. I halvparten av ulykkene skjedde det i en høyresving for kjøretøyet.
En undersøkelse i 2016 fra den danske Havarikommisjonen for vejtrafikulykker i har liknende funn. Syklistenes landsforbund har flere ganger overfor norske myndigheter vist til denne undersøkelsen og påpekt at 19 av 30 analyserte ulykker i Danmark kunne vært unngått med bruk av såkalte førerstøttesystemer.
Ulike typer for blindsoneteknologi og førerstøtte har eksistert i flere år, blant annet sensorer/raderer som varsler sjåførene og kameraer hvor sjåførene selv må følge med (tilsvarende ryggekamera i personbiler). I nyere tid har blant annet Posten/Bring startet uttesting av slik teknologi i noen av sine kjøretøy. Enkelte private lastebilaktører har gjort det samme. Noen lastebilprodusenter har begynt å bygge inn slik teknologi i kjøretøyene sine, også med automatisk nødbrems. Imidlertid har innføring av slik teknologi i gamle kjøretøy en kostnad for de private aktørene.
Den såkalte nullvisjonen til myndighetene har lenge slått fast et mål om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken i Norge.
I Norge har et hovedvirkemiddel knyttet til blindesoneproblematikk vært ulike typer opplysningsarbeid. Et annet virkemiddel er å bygge tryggere infrastruktur for fotgjengere og syklister. Blant annet i Oslo skjer det der en del. Men det finnes en annen og svært effektiv måte å nå målet på: Å raskere rulle ut blindsoneteknologi i kjøretøyene. Om man skal vente til dette integreres i alle nye kjøretøy som bygges, og deretter vente på at kjøretøyparken naturlig skiftes ut, vil det ta en generasjon å få på plass.
Et alternativ er å stille krav fra myndighetenes side om å innføre slik teknologi i eldre kjøretøy og/eller bidra med økonomisk støtte og insentiver for å få det til, for eksempel gjennom å stille krav om det fra leverandører til det offentlige eller gjennom støtteordninger.