Rasmus Hansson (MDG): Mener statsråden det er relevant å vite hvor mange som vil bo tett inntil det foreslåtte luftspennet for ny 420 kV kraftforbindelse mellom Bærum og Oslo og sørge for en detaljert kartlegging av antall mennesker som bor nærmere enn to mastelengder (75 meter), før det fattes et endelig konsesjonsvedtak?
Begrunnelse
Statnett har søkt om konsesjon for ny 420 kV strømforbindelse i form av kabel eller luftspenn på den 12 km lange strekningen mellom Hamang i Bærum til Smestad i Oslo. Det er aldri tidligere søkt om konsesjon for luftspenn på høyest spenningsnivå (420 kV) gjennom et så tettbygd område. NVE har fattet konsesjonsvedtak om luftspenn med 38 meter høye master. Det har møtt massiv og tverrpolitisk motstand både fra Oslo og Bærum kommune, som ønsker Statnetts konsesjonsøkte alternativ for kabel i bakken. Begge kommuner har fremmet innsigelse. Samtidig er det fremmet nærmere 500 felles- og enkeltklager fra befolkningen. Særlig faren for økt støy, naturinngrep, tap av nærmiljøkvaliteter og tap av eiendomsverdi, bekymrer mange. NVE sendte, 24. mars 2022, saken til Olje- og energidepartementet for endelig klagebehandling og konsesjonsvedtak.
I sin kartlegging av magnetfelt har Statnett kun talt antall bygninger langs linjestrekket – hvor en boligblokk med 40 leiligheter, en seksmannsbolig eller en enebolig hver teller som 1 bygning. Til tross for gjentatte oppfordringer, både i hørings- og klageprosess, har ikke Statnett eller NVE lagt frem tall på hvor mange mennesker som bor tett inntil det foreslåtte luftspennet. På konservativt grunnlag har klagere beregnet at minst 2 100 boliger med 6-7 000 mennesker ligger nærmere enn to mastelengder (70 -75 m) fra det foreslåtte luftspennet – det tilsvarer størrelsen på en typisk norsk by. Disse får eller kan få magnetfelt som er høyere enn utredningsnivået på 0,4 mikroTesla. Det er derfor viktig at Statnett redegjør for hvor mennesker, ikke bare bygninger, dette omfatter.