Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1944 (2021-2022)
Innlevert: 29.04.2022
Sendt: 29.04.2022
Besvart: 05.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre folks helse og unngå at NAV bruker over et halvt år på å svare på søknader om å få fortsatt være en del av folketrygden selv om man oppholder seg i et land utenfor EU som f.eks. Thailand?

Begrunnelse

Flere mennesker som har flyttet til utlandet sliter med svært lang behandlingstid på søknaden sin for å sikre at man fortsatt kan være en del av folketrygden ved å fortsette å betale inn for å sikre hjelp selv om man skulle bli syk når man er i utlandet. Konsekvensene ved at man ikke får svar på søknaden gjør jo at det kan få store konsekvenser for den enkelte. Det kan jo gjøre at man ikke får de tjenestene man har krav på, som stønader eller at man må betale full pris for å få helsetjenester der man bor. Det gjør at mange nordmenn som oppholder seg i utlandet lever en hverdag med stor usikkerhet, og uten avklaring og sikkerhet for at man får hjelp dersom man trenger det, som norsk statsborger bosatt i utlandet.
Mange nordmenn føler de må stå i lange og harde kamper mot byråkratiet for å få tjenestene de har krav på. Når behandlingstidene i tillegg er så lange at det tar over et halvt år, gjør det kampen enda hardere for de som søker om hjelp og avklaring fra NAV.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil innledningsvis vise til at jeg ikke uttaler meg om dekningsgrad for frivillig medlemskap eller regelverket knyttet til retten til helsetjenester.
I Norge har vi bostedstrygd som innebærer at de som er bosatt i Norge er medlemmer av folketrygden. I utgangspunktet vil derfor ikke personer som velger å bosette seg i utlandet være medlemmer i norsk folketrygd. Personer som oppholder seg i utlandet utenfor EØS-området i en periode på under 12 måneder, vil imidlertid fremdeles være medlemmer av folketrygden. Personer som skal oppholde seg i utlandet i over ett år, og ønsker å fortsette medlemskapet i norsk folketrygd, må søke om frivillig medlemskap. Ved søknader om frivillig medlemskap må Arbeids- og velferdsetaten vurdere flere vilkår, blant annet om søkerne oppfyller vilkår om tidligere trygdetid og vilkår om nær tilknytning til det norske samfunnet.
Stortingsrepresentanten oppgir at saksbehandlingstiden er for lang. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at saker om medlemskap er krevende. I mange saker må det innhentes ytterligere opplysninger for å kunne gi søkeren et korrekt vedtak. I tillegg er hele saksbehandlingsløpet manuelt for søknader om medlemskap utenfor EØS, og korrespondansen skjer med brevpost. I tillegg vil stor saksinngang av medlemskapssaker samt at etaten bygger ned restanser av eldre saker medføre lange saksbehandlingstider. Etaten arbeider kontinuerlig med å redusere saksbehandlingstiden og forbedre rutinene sine. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser blant annet til at det er innført en egen rutine for raskere avgjørelser av medlemskap i hastesaker, for eksempel ved akutt sykehusinnleggelse eller krav om ytelser til livsopphold. I disse sakene jobber etaten tett med HELFO og utenrikstjenesten.
En viktig faktor for forbedring på området skjer gjennom bedre systemstøtte. Jeg får opplyst fra direktoratet at det for tiden utvikles et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for å behandle blant annet søknader om frivillig medlemskap. Dette vil være tidsbesparende, og brukerne vil ha mulighet til å motta vedtak digitalt på NAV.no framfor å motta vedtak per post.
Direktoratet opplyser også at det planlegges for å få på plass et forbedret og digitalisert søknadsskjema, der målet er at søknadene skal ha all nødvendig informasjon i første omgang og kan behandles uten unødig opphold.
Siden det har vært utfordringer knyttet til medlemskapsområdet i etaten over tid, er dette et område som følges tett opp av departementet i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.