Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1981 (2021-2022)
Innlevert: 04.05.2022
Sendt: 05.05.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Dubai er et skatteparadis hvor rike, kriminelle, korrupte politikere og andre kan skjule unna verdier fra hjemlandenes myndigheter og offentligheten. En dokumentlekkasje nylig publisert gir grunn til å frykte at kriminelle nordmenn skjuler penger gjennom eiendomsinvesteringer i Dubai.
Vil regjeringen ta initiativ til forhandlinger om utleverings- og inndragningsavtale med Dubai for å begjære utlevert ettersøkte og dømte, og for å kunne ta beslag og inndra verdier som holdes skjult?

Begrunnelse

Denne uka publiserte mer enn 20 internasjonale medier publiserer i dag resultatet av et journalistisk samarbeid om Dubai-lekkasjen, ledet av E24. Det lekkede materiale er fra 2020 og ble gitt til E24 av den amerikanske forskningsstiftelsen Center for Advanced Defence Studies (C4ADS).
Lekkasjen omfatter 274 000 privatpersoner og selskaper fra 197 stater og jurisdiksjoner, som er registrert med til sammen 800 000 eiendommer i Dubai. 374 eiendommer i Dubai kan knyttes til Norge. Verdien av eiendommene er anslått til over en milliard kroner.
Undersøkelser E24 har gjort viser at kun et fåtall, 1 av 5, av nordmennene med eiendom i Dubai, oppgir eiendommen til norske myndigheter, og dømte og etterlyste personer med norsk bakgrunn er registrert som eiere av til sammen 48 eiendommer.
Norge har per i dag ingen utleveringsavtale eller inndragningsavtale med Dubai. Uten det vil en ikke kunne sikre at personer etterlyst i Norge og internasjonalt vil kunne bli arrestert av lokale myndigheter, og begjært utlevert. Heller ikke at det er mulig å ta beslag og inndra verdier som holdes skjult av kriminelle.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: De Forente Arabiske Emirater og Norge er part til flere multilaterale FN-konvensjoner som bl.a. regulerer utlevering og internasjonalt rettslig samarbeid. Dette gir norske myndigheter grunnlag for å begjære kriminelle utlevert med sikte på strafforfølgning eller straffullbyrding, samt for anmodninger om rettslig bistand i straffesaker.
Norsk holdning har gjennom flere år vært at flest mulig stater skal slutte seg til allerede eksisterende multilaterale instrumenter som regulerer rettsområdene. Etter norsk lovgivning er det heller ikke nødvendig med avtale eller konvensjonsgrunnlag verken for å kunne oversende anmodninger eller selv å yte bistand til stater. Dersom det foreligger et særlig behov for å forhandle frem og inngå bilaterale avtaler for å sikre et tettere og mer effektivt samarbeid på strafferettens område, er det naturlig å vurdere muligheten for å inngå forhandlinger med den aktuelle staten. Hvorvidt det er ønskelig å innlede forhandlinger beror på en avveining mellom det behovet som evt. foreligger og eventuelle andre og kryssende hensyn, herunder menneskerettssituasjonen i den aktuelle staten.
Spørsmålet om det foreligger et slikt særlig behov for å forhandle frem og inngå enkelte typer avtaler med De forente arabiske emirater, er til vurdering i departementet.