Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2011 (2021-2022)
Innlevert: 09.05.2022
Sendt: 09.05.2022
Besvart: 13.05.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Ytringsfrihet er et helt grunnleggende prinsipp i det norske demokratiet.
Kan statsråden garantere at dette også gjelder i spørsmål om pengespill: Dette slik at representanter for utenlandske pengespillsaktører fritt kan uttale seg til media, delta i høringer eller møte med politikere, uten å bli møtt med reaksjoner fra offentlige tilsyn, og vil statsråden ta initiativ til å rydde opp i en slik uheldig praksis fra Lotteritilsynet?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv 20. april kan man lese at Lotteritilsynet har sendt ut et brev til flere enkeltpersoner som samarbeider med eller representerer utenlandske pengespillselskaper. I brevet fra Lotteritilsynet som er datert 06.04.2022 vises det til at det kan «fa° konsekvenser for personer i Norge som representerer, fronter eller pa° annen ma°te har avtaler med disse pengespillselskapene.» Man skriver også at det er «Det er Statens Innkrevingssentral (SI) som etter et eventuelt vedtak om tvangsmulkt skal kreve inn mulkten for staten» og viser til at enkeltpersonene kan bli rammet dersom bøter som ikke betales av selskapene.
Blant mottakerne av brevet er enkeltpersoner som tilsynet betegner som «talsmann» og «Public Affairs manager» for slike selskaper. Dette er personer som jobber med juridiske og politiske spørsmål og har uttalt seg på vegne av selskapene i media, møtt med politikere og vært ansvarlig for å utarbeide høringsuttalelser til offentlige prosesser. De internasjonale spillselskapene opererer i dag på lisens i EU land og Kulturdepartementet har ved flere anledninger pekt på at det er lovlig for norske spillere å benytte seg av disse.
Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at berørte aktører skal kunne ha mulighet til å uttale seg uten å frykte represalier eller straff. Vi mener det er en svært bekymringsfull utvikling at offentlige tilsyn skal kunne ha anledning til å true enkeltpersoner som benytter seg av ytringsfriheten med bøter. Dette er en form for tilnærming til lov håndhevelse man ser i land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Representanten refererer til et informasjonsbrev som Lotteritilsynet har sendt ut til enkelte samarbeidspartnere av pengespillselskapene Trannel og BML. Trannel og BML er utenlandske selskaper som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Som følge av deres ulovlige virksomhet i Norge, fattet Lotteritilsynet et vedtak om stans av selskapenes pengespilltilbud som er rettet mot det norske markedet. Trannel har ikke etterkommet vedtaket, og Lotteritilsynet har derfor ilagt selskapet tvangsmulkt. Også BML er varslet tvangsmulkt dersom selskapet ikke stanser sitt ulovlige tilbud av

pengespill i Norge.

På denne bakgrunn har Lotteritilsynet sendt et informasjonsbrev til flere av Trannels og BMLs samarbeidspartnere. Lotteritilsynet opplyser at hensikten med brevet er å informere disse personene om status i sakene og mulige konsekvenser ved inndrivingen av tvangsmulkt. Lotteritilsynet mener det er viktig å gi veiledning til personer som samarbeider og markedsfører disse selskapene, slik at de kan ta informerte valg.

Lotteritilsynet understreker at deres forvaltningsreaksjoner i disse sakene er rettet mot pengespillselskapene, ikke mot enkeltpersoner. Det er ikke snakk om å inndrive mulkt fra enkeltpersonene sine egne eiendeler, men en innkreving av tvangsmulkt fastsatt overfor Trannel og BML vil likevel kunne få betydning for personer som disponerer eiendeler som selskapene har her i Norge, herunder for eksempel firmabiler eller annen eiendom. Lotteritilsynet erfarer at nordmenn som fronter disse pengespillselskapene ikke nødvendigvis har blitt informert av selskapene selv om påleggene som Lotteritilsynet har ilagt overfor dem. Lotteritilsynet mener derfor det er grunn til å opplyse disse personene om dette, samt om hvilke konsekvenser dette kan få.

Når det gjelder forholdet til ytringsfriheten, kan jeg selvsagt bekrefte at det gjelder ytringsfrihet i Norge, også i spørsmål om pengespill. Samtidig er det forbudt å medvirke til å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Hvor denne grensen går, er bl.a. drøftet i forarbeidene til ny pengespillov. Her fremgår det at det går en grense mot ytringsfriheten etter Grunnloven, slik at redaksjonell omtale av pengespill som ikke har tillatelse etter loven, herunder artikler, nyhetsmeldinger og kronikker, naturligvis vil være tillatt. Det klargjøres også i forarbeidene til pengespilloven at forbudet mot å medvirke til å markedsføre pengespill uten tillatelse heller ikke er ment å omfatte rådgivningstjenester som for eksempel juridisk rådgivning eller PR-rådgivning som tilbys til utenlandske pengespillselskaper.

Det vil ellers bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet om en aktivitet er å regne som medvirkning til å markedsføre pengespill, eller om handlingen kun regnes som en ytring som er vernet av den alminnelige ytringsfriheten. I vurderingen av hvorvidt en aktivitet regnes som medvirkning til markedsføring, vil det måtte legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet. Det vil blant annet være relevant å se på hvordan aktiviteten blir oppfattet av publikum. Dersom publikum oppfatter aktiviteten som en invitasjon til å spille, vil aktiviteten som hovedregel omfattes av forbudet. Aktiviteter som ikke fremmer omsetningen av pengespill og som heller ikke oppfattes av publikum som tilbud eller markedsføring av disse spillene, vil derimot som hovedregel ikke være omfattet av forbudet.

Jeg kan derfor berolige representanten om at personer som samarbeider med utenlandske pengespillselskaper naturligvis kan uttale seg fritt i media, gi høringsinnspill og møte politikere, uten å frykte represalier eller straff. Markedsføring av ulovlige pengespill, derimot, er forbudt. Slik markedsføring kan etter pengespillregelverket medføre både forvaltningsreaksjoner og straff.