Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2016 (2021-2022)
Innlevert: 09.05.2022
Sendt: 10.05.2022
Besvart: 13.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): I forlengelse av spørsmål dok15:1146 2021-2022 ber jeg arbeids- og sosialminister opplyse presis hvor i lovverket NAV mener å finne hjemmel for at utbetalingen skal gå til en av vergenes konto.
Kan statsråden fremme tiltak som sikrer at begge vergene disponerer disse midlene i fellesskap i hht. vergemålslovens bestemmelser, eventuelt reversere endringen i rundskrivet og påpeke at foreldrene i fellesskap må opprette en konto i barnets navn i hht. finansavtaleloven § 25 4, hvor vergene skal disponere kontoen i fellesskap?

Begrunnelse

Vergemålsloven er en vernelov hvis formål er å beskytte personer under vergemål. Vil peke på en avgjørelse fattet av Statsforvalteren i Oslo og Viken dato 290322 ref.: 267463.
Jeg leser i svaret på spørsmål dok15:1146 2021-2022 at man “antar” at NAV har hjemmel til å utbetale penger til en konto som står i bare den ene foreldres navn. Ministeren er i sitt tidligere svar tydelig på at det er barnets penger og at folketrygdloven samtidig er tydelig på at de skal utbetales til den som har rett på støtten. Folketrygdloven er klar på at det er barnet som har rett på støtten! Ergo skal den utbetales til barnet.
I henhold til Finansavtaleloven § 25 3. ledd kan den ene forelder alene opprette en konto i barnets navn slik at NAV kan utbetale pengene til den konto. Finansavtaleloven § 25 4. Ledd, er tydelig på at en slik konto disponeres i fellesskap av vergene. Det bemerkes i den forbindelse at når en forelder oppretter konto til barnet, kan denne forelder oppfylle både finansavtalelovens § 25 4.ledd og vergemålslovens §18 1.ledd ved samtidig å gi den annen forelder fullmakt til kontoen.
Ministeren henviser til Statsforvalteren, som kan gjenopprette det som er utgangspunktet i folketrygdloven, og vergemålsloven. Dette virker bakvendt i forhold utgangspunktet i vergemålslovens §18 1. ledd 1. Det fremstår som en merkelig og tungvint praksis, da departementet er det øverste organ og bør være førende i myndighets saker.
NAV sin nye praksis ser ut til å undergrave foreldreansvaret, vergemålsloven og likestilt foreldreskap. Den nye praksisen kan være en medvirkende årsak til å skape konflikt.
Noe som gjør det sannsynlig at Statsforvalteren må omgjøre saken for å gjenopprette felles disponering av barnets midler i hht vergemålsloven.
Dette kan for øvrig være vanskelig å gjennomføre, dersom pengene går inn på den ene forelderens private konto. Det vanskeliggjør innsyn og eventuell kontroll. Dette da en felles tilgang til kontoen vil medføre at den andre forelder får tilgang/innsyn i den første forelders private midler. Noe som kan være et sterkt konfliktdrivende. Konflikt mellom forelder er som kjent skadelig for barna.
Tidligere var nettopp opprettelse av konto i barnets navn en utfordring for NAV. Jeg ser derfor ikke at det er noen grunn for NAV sin praksis.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg viser til problemstillingen som representanten har reist i dokument nr. 15:583 (2021-2022) og dokument nr. 15:1146 (2021-2022).
Som tidligere statsråd Tajik beskrev i sine svar 13. desember 2021 og 11. februar 2022, skal folketrygdloven § 22-1 tolkes slik at det er barnet som har rett til ytelsen, og dermed er ytelsen å betrakte som barnets midler.
Utgangspunktet etter vergemålsloven er at et barn ikke kan rå over sine egne midler med mindre annet er særlig bestemt, jf. vergemålsloven § 9. Det er derfor vergene som rår over den mindreåriges midler, etter de reglene det ble redegjort for i svaret på spørsmål 15:1146 (2021-2022).
Utgangspunktet er at begge vergene skal disponere over barnets midler i fellesskap med mindre vergene i fellesskap eller statsforvalteren bestemmer noe annet, jf. vergemålsloven § 18. Såfremt den mindreårige har en konto, følger det tilsvarende av finansavtaleloven § 25 fjerde ledd at vergene disponerer denne i fellesskap med mindre de selv eller statsforvalteren bestemmer noe annet.
Representanten spør om jeg kan fremme tiltak som sikrer at begge vergene disponerer disse midlene i fellesskap i henhold til vergemålslovens bestemmelser, eventuelt reversere endringen i rundskrivet og påpeke at foreldrene i fellesskap må opprette en konto i barnets navn.
Det kan være ulike årsaker til at barnet ikke har egen konto. Etter min vurdering har Arbeids- og velferdsetaten ikke hjemmel til å nekte utbetaling til en konto som blir oppgitt av vergen, med mindre det er grunn til å tvile på om ytelsen vil bli benyttet i tråd med formålet med stønaden. Som følge av dette, kan det ikke settes et absolutt krav til at stønaden må utbetales til en konto i barnets navn. Det er derfor ikke aktuelt å be Arbeids- og velferdsetaten om å reversere endringene som ble gjort i rundskrivet. Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene, vil etaten måtte håndtere dette konkret i hver enkelt sak.
Som det også ble redegjort for i tidligere svar, har foreldrene anledning til å bringe spørsmålet inn for statsforvalteren til avgjørelse dersom de ikke blir enige om hvordan barnets midler skal disponeres. Arbeids- og velferdsetaten vil da innrette seg etter statsforvalterens avgjørelse.