Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2039 (2021-2022)
Innlevert: 11.05.2022
Sendt: 12.05.2022
Besvart: 19.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Det er en kjent sak at afghanere som jobbet for norske myndigheter er redde for familiemedlemmers sikkerhet under Taliban sitt styre.
Vil statsråden kunne ta i mot representanter for Den afghanske tolkeforeningen med tanke på oppdatert informasjon om deres, og deres pårørendes situasjon?

Begrunnelse

Norske myndigheter har hentet ut afghanere som jobbet for norske myndigheter i Afghanistan, og som måtte bringes i sikkerhet da Taliban overtok makten i landet. Noen av de nærmeste ble også hentet i sikkerhet, men det er fortsatt mange familiemedlemmer som ikke er trygge i Afghanistan. Den afghanske tolkeforening har over tid bedt om et møte med departement eller statsråd for å formidle sin situasjon, men opplever at de ikke får et møte med sin tidligere arbeidsgiver i forsvarsdepartementet. Da denne saken nå ligger på justisministerens bord, bør det være av interesse å få kunnskap og fakta om situasjonen de kan formidle. Vi viser til tidligere spørsmål fra Rødt ved Tobias Drevland Lund om saken og at det i svaret henvises til at saken er under arbeid.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Tolkene som er med i Den afghanske tolkeforeningen er allerede i Norge. Det disse har anmodet om er å få en utvidet adgang til familiegjenforening med familiemedlemmer som faller utenom gjeldende regelverk for familiegjenforening. Jeg oppfatter at det er dette representanten er opptatt av i spørsmålet.
Etter det jeg har fått opplyst, har representanter fra Den afghanske tolkeforeningen hatt flere møter med Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Jeg anser det ikke som hensiktsmessig med et eget møte med meg.
Regjeringen besluttet i februar at det skal etableres en begrenset søknadsordning for tidligere lokalt ansatte afghanere som har vært ansatt hos norske myndigheter i Afghanistan. Justis- og beredskapsdepartementet vil nå snarlig sende instruksen til Utlendingsdirektoratet om behandlingen av disse sakene og det vil bli orientert om ordningen på aktuelle nettsider. Ordningen ble kunngjort 3. mars. Det ble samtidig kunngjort at regjeringen ikke ønsker å gi utvidet adgang til familiegjenforening for storfamiliene til de afghanske tolkene som allerede er i Norge.
Dette betyr ikke at vi ikke anerkjenner at den humanitære situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Situasjonen er imidlertid vanskelig for svært mange, og særlig kvinner og jenter har fått en forverret situasjon. Grupper som har blitt særlig utsatte mtp. behov for beskyttelse er menneskerettighetsforsvarere, kvinneaktivister, journalister og ansatte av de forrige påtale- og sikkerhetsmyndighetene.
Afghanske tolker som har kommet til Norge siden 2012 har fått ta med seg kjernefamilien. Det vil si én ektefelle og barn. Dette er familiekretsen som normalt gjelder i kvotesaker og saker for familiegjenforening. Utlendingsloven åpner normalt ikke for familiegjenforening for andre enn den aller nærmeste familien. Av hensyn til likebehandling vil det ikke bli etablert en spesialordning for storfamiliene til tolkene som fikk komme til Norge fra 2012 og framover. Norge tar imot flyktninger fra ulike flyktningsituasjoner i verden som også kan ha familie i hjemlandet som har det vanskelig på ulike måter. Disse får bare familiegjenforening med nærmeste familie etter gjeldende regelverk. Det samme regelverket må gjelde for alle. Om vi skulle ta imot tolkenes storfamilier på kvoten for overføringsflyktninger, ville det gå på bekostning av flyktninger med et avklart beskyttelsesbehov.