Begrunnelse

Det kan synes som om forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede er utdatert. Den bygger på en medisinsk forståelse som f.eks. ikke hensyntar manglende gå- og bevegelsesevne hos ME-syke. Det er derfor oppstått ulik praksis med betingelser for tildeling av HC-kort.
I § 3. "Vilkår for parkeringstillatelse" står det at bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmede til:

a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde,
b) passasjer som regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen og som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde.

Formuleringen i denne lovteksten har ført til meningsløse krav til f.eks. skritt-telling. Ved ME er bevegelseshemningen basert på fysisk utmattelse som både angår gåevne og fysisk utholdenhet, slik at det å måtte lete etter parkeringsplass i seg selv er utmattende, for ikke å nevne det å måtte parkere et stykke unna målet for bilturen. En formulering som tar hensyn til ME-syke og andre kronikere må derfor på plass.