Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2062 (2021-2022)
Innlevert: 13.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 24.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I Norge kan en homofil mann ikke gi blod med mindre han har avstått fra sex i mer enn ett år. Dette kravet er basert på gammeldagse fordommer mot homofile, og betyr i praksis at man har mindre tillit til homofile og deres seksualpartnere enn til heterofile og deres seksualpartnere. Canada fjerner nå restriksjoner og viser til at det ikke har forskningsmessig belegg å drive med en slik forskjellsbehandling.
Vil regjeringen fjerne diskriminerende restriksjoner for homofile som ønsker å donere blod?

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Reglene for blodgivning er begrunnet i hensynet til den som skal motta blod. Kriteriene for hvem som kan være blodgiver skal bidra til at det er trygt å gi og motta blod, samt at det skal hindre overføring av smitte. Pasientens sikkerhet skal være det viktigste. Det vil etter en saklig begrunnet risikovurdering være anledning til å avvise potensielle blodgivere, dersom det ansees nødvendig for å ta hensyn både til blodgivers og blodmottakers sikkerhet. Blodgiver kan ikke gi blod dersom det er holdepunkter for at blodgiver har vært utsatt for risiko for å få alvorlige smittsomme sykdommer som kan overføres via blodtransfusjon. Det er ønskelig å opprettholde en høy terskel for hvem som kan gi blod slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt. Av hensyn til så vel giver som den praktiske gjennomføringen i blodbankene, baserer gjeldende retningslinjer seg på gruppebasert risiko. For menn som har sex med menn skyldes den tidsbegrensede utelukkelsen at disse statistisk sett har en økt risiko for å pådra seg alvorlige infeksjonssykdommer som kan overføres via blod. Overvåkingen av de seksuelt overførbare infeksjonene via MSIS-registeret hos Folkehelseinstituttet, viser at menn som har sex med menn som gruppe er mer utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner enn heteroseksuelle. Dette gjelder både innenfor og utenfor det faste parforholdet.
I Norge aksepteres menn som har sex med menn som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt. Selv med den teknologien og de testene som finnes i dag, kan man i følge Helsedirektoratet ikke si helt sikkert at blodet er trygt og det må derfor tas forholdsregler. Disse er nedfelt i kriterier for utvelgelse og utelukkelse på gruppenivå, og er beskrevet i blodforskriften og i veileder for transfusjonstjenesten. Reise til områder med høy forekomst av smittsomme sykdommer eller seksuell atferd som innebærer økt risiko for smitte, er eksempler på aktiviteter som vil medføre tidsbegrenset utelukkelse fra blodgiving.
Jeg er kjent med at både Danmark og Sverige har gjort endringer i reglene om blodgivning.
I Danmark er det 4 måneders tappepause etter siste seksuelle kontakt med en annen mann, mens i Sverige kan menn gi blod 6 måneder etter siste seksuelle kontakt med en annen mann.
Jeg har nylig besluttet å gi Helsedirektoratet i oppdrag, i nært samarbeid med FHI, å vurdere muligheten for endringer i karantenereglene for blodgivning for menn som har sex med menn. Dette arbeidet skal se hen til de endringer i reglene som er gjort i andre land, inkludert Sverige og Danmark.