Dag-Inge Ulstein (KrF): I regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2022 gjøres det dramatiske kutt i den støtten til sentrale FN organisasjoner som Stortinget vedtok for om lag et halvt år siden. Kuttene gjøres midt i året og det vil være svært krevende for FN organisasjoner å innrette seg.
Er dette i tråd med inngåtte avtaler, og har regjeringen på noen måte forberedt de ulike FN organisasjonene på disse alvorlige kuttene?
Begrunnelse
FNs barnefond UNICEF som jobber for barns rettigheter og har fått en særlig koordinerende rolle for FNs arbeid på bakken i Ukraina mister mesteparten av norsk støtte og kuttes med 440 mill. kroner i regjeringens forslag til RNB. FNs Utviklingsprogram UNDP, som på mange måter er navet i FNs arbeid for langsiktig utvikling, mister all kjernestøtte, og kuttes med 440 mill. kroner. Støtten til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling mister mesteparten av støtten, og får et kutt på 75,2 millioner kroner. Støtten til Verdens helseorganisasjon fra Utenriksdepartementets budsjett halveres med 118 mill. kroner til 117,5 mill. kroner, selv om verden fortsatt står i en pandemi som så langt har krevd over 6 millioner menneskeliv. I en situasjon der menneskerettigheter er under større press en noen gang halverer regjeringen også støtten til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), et kutt på 98,5 mill. kroner til 98,5 mill. kroner.
I tillegg kuttes også andre poster som er viktig for at FN som helhet skal kunne arbeide effektivt i verdens fattigste land.
Signalene fra FN er at man er i sjokk over at kutt i dette omfanget foreslås midt i året og helt uten forvarsel. Det er også i vantro at man registrerer at det er Norge som gjør slike ødeleggende kutt, et land som under tidligere regjeringer har blitt oppfattet som en konsistent partner og har vært ledende i arbeidet med å bygge opp om FNs arbeid.