Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2073 (2021-2022)
Innlevert: 15.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 25.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge planlegger å øke gasseksporten med 100 TWH til Europa i år, og sender gassen som skulle vært injisert i oljereservoarer for framtidig oljeutvinning.
Kan statsråden redegjøre for hvor mye dette potensielt kan redusere framtidig oljeutvinningsgrad, og hvorfor man ikke bruker økt gasseksport som motkrav for reduksjon av krafteksporten, slik at strømprisene i Norge kunne normaliseres i større grad?

Begrunnelse

Norge eksporterte 17 TWH med kraft via utenlandskrabler i fjor. Samtidig eksporterte Norge i underkant av 1500 TWH med gass. Vannmagasinfyllingsgraden er rekordlav og eksporten av kraft via utenlandskabler går for fullt.
Det planlegges å øke gasseksporten med 100 TWH ekstra for å hjelpe EU og UK, ved å sende mer av gassen som skulle injiseres i reservoarer. Det er ønskelig å vite hvor mye dette vil påvirke oljeutvinningen negativt.
I tillegg er det ønskelig å få belyst hvorfor det ikke stilles motkrav om at 100 TWH ekstra med gass, medfører redusert krafteksport via utenlandskabler. En reduksjon i krafteksporten som medførte mulighet til å øke magasinfylling vil også kunne bidra til normalisering av norske strømpriser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: På bakgrunn av oppdatert informasjon la jeg nylig fram oppdatert anslag for gassleveranser fra feltene på norsk sokkel i 2022. Det oppdaterte anslaget for salgsgass i 2022 er 122 mrd. Sm3, noe som er 9 mrd. Sm3 høyere enn det salget var i 2021. Størstedelen av den totale økningen i forhold til 2021 er knyttet til økte leveranser gjennom gassrørene, men den største enkeltbidragsyteren er Hammerfest LNG som nå planlegges å starte opp igjen.
Økningen fra 2021 utover Hammerfest LNG skyldes at markedssituasjonen har gjort det attraktivt for aktørene å selge en noe større andel av petroleumsproduksjonen som rørgass, at ikke-kritisk vedlikehold i gassleveransekjeden har blitt utsatt og at gass som var planlagt injisert i enkelte felt i stedet selges i markedet nå.
Myndighetene har lagt til rette for prosjekter som medfører økt gassuttak i år og/eller redusert gassinjeksjon i 2021/2022. Søknader fra selskapene knyttet til slike tiltak er godkjent så lenge de underbygger målene om god ressursutnyttelse og høy verdiskaping.
Det er usikkerhet rundt effekten av dette økte gassuttaket på fremtidig oljeproduksjon fra de aktuelle feltene. Forventet samlet effekt på total oljeutvinning er svakt negativ, mens ekstra forventet verdiskaping er betydelig.
Innenfor de myndighetsbestemte rammene, er det de enkelte rettighetshaverne som er ansvarlige for å produsere, markedsføre og selge olje og gass som blir produsert på norsk kontinentalsokkel. Disse selskapene selger sin olje og gass i markedet på kommersielle vilkår helt uavhengig av andre norske aktørers krafthandel med utlandet.
Krafthandel mellom land er regulert av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er en del av denne, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, samt egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for krafthandel på tvers av landegrensene uten at det innføres restriksjoner på eksport av strøm ut fra for eksempel rene prishensyn.
Den siste vinteren har vært spesiell. Jeg mener det er naturlig at vi går gjennom erfaringene fra den, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.
Deretter ønsker vi å ha en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og har allerede nevnt problemstillingen i gode samtaler med mine utenlandske kolleger. Akkurat nå er det likevel konsekvenser for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina som står høyest på dagsorden i disse samtalene.
For regjeringen er det viktig å legge til rette for at Norge kan være en stabil og langsiktig leverandør av gass til Europa. Å politisere eksporten av gass fra Norge, slik representanten antyder, vil være svært uheldig, og strider mot målet om å være stabile og langsiktige i vår eksport. Det er ikke aktuelt for meg å gjøre den type koblinger mellom utenlandshandelen av gass og kraft som representanten spør om.