Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2075 (2021-2022)
Innlevert: 16.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 01.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Kan statsråden redegjøre for hvorfor HOD nå anbefaler at rollen som jobbspesialister i IPS utelukkende legges som et ansvar hos NAV, og hvorfor helsedirektoratet velger å innsnevre forståelsen av IPS og definere det ut av definisjon på helsehjelp?

Begrunnelse

Inkludering i arbeidslivet har hatt et sterkt fokus i de senere år, og mye av satsningen har vært rettet mot de som har «hull i cv`n» og som sliter med psykiske plager. Et av satsningsområdene i Norge har vært å bygge opp en modell som på norsk kalles Individuell Jobbstøtte (IPS). IPS er arbeidsrehabilitering til mennesker med moderate til alvorlig psykiske lidelser, modellen er basert på omfattende forskning som viser at den virker over dobbelt så bra som tradisjonell arbeidsrehabilitering (Brinchmann et al., 2020). Helsedirektoratet har siden 2013 brukt 371 millioner i tilskuddsmidler samt bidratt til forskning på effekt i Norge, og satsningen støttes av intensjonene i rusreformen, Nasjonal helse og sykehusplan og kliniske retningslinjer for behandling av ruslidelser og psykoselidelser. En vesentlig ingrediens som skiller denne modellen fra andre, er at arbeidsrehabiliteringen er integrert inn i helsetjenesten i tverrfaglige team, og en del av helsetilbudet som gis. Internasjonalt påhviler ansvaret for IPS-tjenester til denne målgruppen helsetjenesten, mens vi i Norge nå peker på NAV som ansvarlig etat og definerer IPS ut av helsetjenestens ansvarsområde. Etter disse definisjoner vil IPS-tjenester forankret i helsetjenesten som en konsekvens nå legge ned sine tilbud etter 10 år med satsning for å bygge opp fagfeltet i helsetjenesten. Undertegnede er sterkt bekymret for fremtidig tilbud til pasientene som har behov for IPS og ønsker en redegjørelse for vurderingsgrunnlaget for beslutningen som er tatt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Individuell jobbstøtte (IPS) er et viktig virkemiddel for å få flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer til å få og beholde arbeid. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at samarbeidet om samtidig helsemessig og arbeidsrettet oppfølging gjennom IPS er effektivt for å hjelpe personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser over i arbeid. Det har også en positiv helsemessig effekt. IPS forutsetter et forpliktende og tett samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV, der IPS-jobbspesialister er en integrert del av faste behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen ønsker å videreføre satsningen på IPS. Det har imidlertid vist seg å være behov for å tydeliggjøre rammer og regelverk for IPS for å understøtte den tverrsektorielle innsatsen og samtidig sørge for at tilbudet som gis er forsvarlig.
Helsedirektoratet har etter en nærmere fortolkning av hvilke regler som må gjelde for IPS, sendt et informasjonsbrev til landets kommuner og de regionale helseforetakene med presiseringer av det rettslige grunnlag for tverrsektorielt samarbeid. Den som yter helsehjelp har i henhold til blant annet helsepersonelloven, plikt til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en journal for den enkelte pasient og til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven anses handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell, som helsehjelp. IPS-jobbspesialistene har en viktig rolle i IPS-samarbeidet, men bidraget anses ikke som helsehjelp i pasient- og brukerrettighetslovens forstand. Taushetsbelagte opplysninger kan dermed ikke deles fritt mellom helsepersonellet og jobbspesialisten uten pasientens samtykke. Jobbspesialistene kan heller ikke bruke pasientens journal til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger. Dette gjelder uavhengig av om jobbspesialisten er ansatt i helsetjenesten eller NAV.
Da ordningen med individuell jobbstøtte ble innført, var forutsetningen at den skulle etableres innenfor gjeldende regelverk og organisatoriske rammer for helsetjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). De fleste jobbspesialistene er ansatt i NAV, mens enkelte jobbspesialister er ansatt i helsetjenesten. Selv om jobbspesialister er ansatt i NAV, kan de være lokalisert i helse- og omsorgstjenesten. For å tydeliggjøre ansvars-, oppgave- og rollefordelingen mellom de to sektorene har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), i dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), vurdert at jobbspesialistene i framtiden bør ansettes i og finansieres av NAV.
Med utgangspunkt i anbefalingen om at jobbspesialister for framtiden bør ansettes og finansieres av NAV, har HOD og AID i tildelingsbrevet for 2022 gitt Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utarbeide en plan for å ivareta og videreutvikle IPS-metodikken og stimulere til fortsatt samhandling og teamarbeid. I dette skal det også inngå en vurdering av hvordan tilskuddsordningen over HODs budsjett kan innrettes for å styrke helsetjenestens arbeid med IPS, til beste for målgruppen.
Det er bra for relasjonen mellom deltakeren og IPS-teamet at det er åpenhet rundt hvilke opplysninger som deles og hvorfor det gjøres. Det godt integrerte samarbeidet bør kunne videreføres ved at det innhentes samtykke til informasjonsutveksling fra deltakerne og inngås gode samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og NAV. Forøvrig kan jeg vise til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i gang med å gjennomgå regelverket for IPS i NAV og vil vurdere evt. endringer i forskrift om oppfølging i Arbeids- og velferdsetatens egen regi for å tydeliggjøre IPS-samarbeidet. Forslag til endringer vil sendes på høring på vanlig vis.