Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2078 (2021-2022)
Innlevert: 16.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden akseptere redusert beredskap langs kysten, som følge av regjeringens manglende kompensasjon av pris- og kostnadsvekst?

Begrunnelse

Pris- og kostnadsveksten i samfunnet fører til bekymring for mange humanitære og samfunnsnyttige frivillige lag og organisasjoner. For eksempel opplever Redningsselskapet (RS) en sterk økning i drivstoff- og energipriser, slik det fremkommer i en artikkel i Fiskeribladet 13. mai. Mye av økningen kommer som en følge av at offentlig eide virksomheter får økte inntekter, slik som kraftselskap og Statnett, og en sterk økning i MVA på varer som øker i pris. De frykter at kystberedskapen svekkes om ikke staten kompenserer de økte utgiftene.
De 53 redningsskøytene bruker omtrent 3,5 millioner liter diesel hvert år. De økte drivstoffutgiftene alene gjør at drivstoffregningen per nå ligger an til å gå fra 33 millioner kroner i 2021 til 53 millioner i 2022. Koblet med økte strømkostnader på om lag 5 millioner ligger Redningsselskapet dermed an til merkostnader i 2022 på 25 millioner.
Omfanget av kostnadsveksten er såpass stor at Redningsselskapet må vurdere å redusere driften og dermed tilbudet. Hvis det tas redningsskøyter og mannskap ut av driften for å spare penger, må beredskapen prioriteres der det er flest folk – og størst fare for ulykker. Det kan altså bety redusert beredskap langs kysten nord for Trondheim.
Redningsselskapet utfører, i likhet med en del andre frivillige organisasjoner, funksjoner som kan sies å være samfunnskritiske. Redningsarbeid på sjøen er spesielt viktig i et land som Norge. Vi har verdens nest lengste kystlinje og et mangfold av maritim virksomhet. Mest behov for sjøredningstjenester er det nok i sommerhalvåret, når 900 000 fritidsbåter benyttes flittig. Når myndighetene setter som mål å få antallet drukningsulykker ned, bør det være en selvfølge at Redningsselskapet kompenseres for den unaturlig høye pris- og kostnadsveksten.
Mange andre frivillige lag og organisasjoner er i tilsvarende vanskeligheter. Samtidig øker de offentlige inntektene.
https://www.fiskeribladet.no/samfunn/redningsselskapet-frykter-hoye-diesel-og-strompriser-redningsskoyter-kan-bli-kaifast-i-nord-/2-1-1218846

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap i hele landet. Redningsselskapet representerer en bærebjelke for beredskapen til sjøs.
Staten har en rammeavtale med Redningsselskapet om en ordning med årlig driftstilskudd. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for tilskuddsforvaltningen. Tilskuddet dekker en andel av driftsutgiftene forbundet med søk- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå.
Det er Redningsselskapet selv som definerer sin ressursplan, og som bestemmer hvor redningsskøytene skal være utplassert langs kysten. Om lag 80 prosent av søk- og redningsoppdragene til Redningsselskapet blir initiert fra Hovedredningssentralen. Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av at Redningsselskapet har tett og løpende kontakt med Hovedredningssentralen om utfordringer og behov.
Gjeldende bevilgning på kap. 455 Redningstjenesten, post 73 Tilskudd til Redningsselskapet er på om lag 128 mill. kroner.
Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt en søknad fra Redningsselskapet om dekning av forventede merkostnader som følge av økte priser på drivstoff og elektrisitet. Departementet er i dialog med Redningsselskapet. Departementet vil håndtere søknaden i den ordinære budsjettprosessen.