Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2106 (2021-2022)
Innlevert: 19.05.2022
Sendt: 20.05.2022
Besvart: 27.05.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Flere flykninger har ikke lengre rett til visse trygdeytelser etter lovendring på området ble vedtatt i 2019. Denne endringen rammer spesielt alderspensjonister.
Hvor mange er blitt berørt av at den særskilte bestemmelsen om flyktningers rett til alderspensjon ble fjernet fra årsskiftet 2020/2021, hvor mye sparte staten i 2021 på omleggingen, og hvor stor forventes besparelsen å bli i 2022?

Begrunnelse

I Prop. 10 L (2019-2020) foreslo den daværende regjeringen bl.a. å fjerne de særskilte bestemmelser for flyktningers rett til visse trygdeytelser og å utvide ordningen med supplerende stønad. Lovendringen ble vedtatt 11. desember 2019 og trådte i kraft fra årsskiftet 2020/2021. Vedtaket førte til at personer som søkte om alderspensjon etter 1.1.2021 kun ville ha rett til alderspensjon ut fra den opptjeningen de har hatt på ordinært vis. Flyktninger har ofte kort botid i Norge, og siden de har flyktet fra sitt hjemland vil de i praksis aldri kunne regne med å få utbetalt noen pensjon knyttet til tidligere arbeid i det landet de flyktet fra. Faren er derfor stor for at mange mennesker blir satt i en veldig vanskelig situasjon, og at de i praksis blir avhengige av den langt dårligere og mer usikre ordningen med supplerende stønad.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det er korrekt at de særskilte bestemmelsene for personer med formell flyktningstatus som tidligere var en del av folketrygdloven, ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021. For ordens skyld nevner jeg imidlertid at endringen ikke innebærer at flyktninger ikke lengre får alderspensjon fra folketrygden, bare at den særskilte garantiordningen for flyktninger er avviklet. Det er videre slik at omleggingen bare gjaldt nye tilfeller, og det er også overgangsbestemmelser som innebærer at lovendringene heller ikke får virkning for beregning av alderspensjon for personer som er født i 1959 eller tidligere og som ved lovens ikrafttredelse hadde vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet de tallene som etterspørres. Fordi Arbeids- og velferdsetaten ikke har tilgang til data om hvem i befolkningen som har vedtak fra UDI om flyktningstatus, hvilket ville være en forutsetning for presise beregninger, oppgis nedenfor anslag for innsparingene og for hvor mange som har blitt berørt av endringene. Dette er anslag som er basert på de forutsetningene som ble lagt til grunn i statsbudsjettet da lovendringen ble vedtatt. Direktoratet mener at det ikke er grunnlag for å endre disse forutsetningene nå.
Avviklingen av særskilte rettigheter for flyktninger gjaldt flere trygdeytelser. I spørsmålet bes det spesifikt om tall kun for alderspensjon. For sammenhengens skyld inkluderes likevel de indirekte konsekvensene som endringene i reglene for alderspensjon får for supplerende stønad.
For ordens skyld nevner jeg at avviklingen av de særskilte rettighetene for flyktninger ikke har betydning for personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. De tidligere særskilte rettighetene for flyktninger var forbeholdt personer med formell flyktningstatus.

Antall berørt av endringene

Endringene gjaldt krav om alderspensjon framsatt etter 1. januar 2021, med visse overgangsregler, som nevnt. Det har blitt lagt til grunn at endringen ville berøre 150 nye alderspensjonister i 2021 og ytterligere 200 alderspensjonister i 2022, til sammen 350 berørte alderspensjonister. På kort sikt, i de nærmeste årene framover, er det forventet at endringen vil berøre 200 nye alderspensjonister årlig.
Lovendringen vil gi full effekt først når alle som mottok/søkte om alderspensjon før 1. januar 2021, har falt bort. Det antas at full effekt vil inntreffe rundt år 2060. Det er lagt til grunn at antall berørte alderspensjonister i år 2060 vil være 137 000, tilsvarende anslag for antall flyktninger i aldersgruppen 67 år og over. Dette er et anslag fra Arbeids- og velferdsetaten, basert på hovedalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger.
Noen flyktninger vil ha bodd 40 år eller mer i Norge ved uttak av alderspensjon, og dette vil bli mer vanlig når vi går langt fram i tid. Det vil også være en del flyktninger som har så høy opptjening av inntektspensjon at garantipensjonen blir helt avkortet. I slike tilfeller vil tapet av særskilte rettigheter for flyktninger ikke påvirke størrelsen på alderspensjonen. Anslagene for antallet som er berørt av regelendringene, er anslag for antall flyktninger med alderspensjon, uten hensyn til om det vil få betydning for alderspensjonen i praksis. I anslagene for de økonomiske konsekvensene er det imidlertid tatt hensyn til dette.

Økonomiske konsekvenser av endringene

Det er anslått at endringene ga en innsparing for alderspensjon på 5 millioner kroner i 2021, og at de vil gi en innsparing på 25 millioner kroner i 2022.
Det er på den annen side lagt til grunn at merutgifter til supplerende stønad vil utgjøre om lag 75 prosent av innsparingen for alderspensjon. Det er for supplerende stønad anslått merutgifter på 4 millioner kroner i 2021 og 19 millioner kroner i 2022. Samlet anslås derfor lovendringen å gi en innsparing på 1 million kroner i 2021 og 6 millioner kroner i 2022.
Det lagt til grunn at lovendringen i 2060 vil gi en innsparing for alderspensjon på om lag 6,5 milliarder kroner (2022-kroner) og en merutgift til supplerende stønad på 4,9 milliarder kroner. Samlet gir da endringen en innsparing på 1,6 milliarder kroner.
Årsaken til at bortfallet av alderspensjon ikke alltid blir kompensert fullt ut med supplerende stønad, er at supplerende stønad blir behovsprøvd mot husholdningens andre inntekter, samt at bortfall av alderspensjon bare blir kompensert opp til garantipensjonsnivået.