Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2130 (2021-2022)
Innlevert: 22.05.2022
Sendt: 23.05.2022
Besvart: 30.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Nettselskaper må erstatte nettap, altså differansen mellom mengden strøm som blir produsert og matet inn i nettet og mengden strøm som blir levert. Tapet må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris, ikke systempris. Det vil si at jo høyere strømprisen er, jo mer kostbar blir også nettapene, og dermed økes nettleien strømkundene må betale.
Kan statsråden avklare om regjeringen ser på mulighetene for at nettap kjøpes til systempris, istedenfor spotpris, og slik redusere kostnaden for husholdninger og næringsliv?

Begrunnelse

Når nettselskaper overfører strømmen, forsvinner noe av strømmen på veien. Dette kalles nettap. Det er fysiske lover, og skjer alltid når man frakter strøm. Normalt forsvinner rundt 10% av strømmen som fraktes via linjer og kabler i strømnettet fra den produseres og mates inn i nettet og til den blir levert. Dette er nettap, og den må nettselskapene kjøpe tilbake til markedspris.
Når strømprisene er så høye som de er nå, gir det økte kostnader for nettselskapene. Denne kostnaden må beregnes som andre kostnader til drift og vedlikehold av nettet, og påvirker derfor nettleien til kunden i stor grad.
Kunder rammes derfor trippelt av høye strømpriser, de høye strømprisene i seg selv, mva. på de høye prisene, og deretter økt nettleie pga. de høye strømprisene. Ber om at regjeringen gjøre noe med dette.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Nettselskapenes inntekter er underlagt en streng regulering, og det er Regulerings-myndigheten for energi (RME) som er reguleringsmyndighet. Inntektsrammereguleringen skal ivareta de økonomiske rammebetingelsene til nettselskapene, samtidig som den skal ivareta nettkundene gjennom å sørge for at størrelsen på nettleien er rimelig. Energiloven gir ikke departementet adgang til å instruere RME om vedtak om inntektsrammer.
Nettapskostnaden inngår i nettselskapenes kostnadsgrunnlag, som benyttes når RME beregner inntektsrammen for nettselskapene. Det er derfor riktig, som spørsmålsstiller legger til grunn, at nettapskostnaden dekkes inn igjen gjennom nettleien som kundene betaler. RME beregner nettapskostnaden ved å multiplisere det fysiske nettapet i MWh med en referansepris på kraft. Referanseprisen varierer mellom nettselskapene avhengig av hvilket prisområde de er lokalisert i. Nettselskapene kan ikke påvirke referanseprisen på kraft, men de har likevel insentiver til å gjøre gode kraftkjøp. Hvis selskapene klarer å kjøpe kraft til en pris som er lavere enn referanseprisen på kraft, vil differansen mellom prisene være et rent overskudd for selskapet. Nettselskapene har også insentiver til å redusere det fysiske nettapet gjennom driften, utnyttelsen og utviklingen av strømnettet.
Systemprisen er ikke en reell markedspris som man kan kjøpe kraft til. Det er en fiktiv pris som forteller hva markedsprisen ville vært i hele Norden dersom det ikke hadde vært noen flaskehalser i nettet. I dagens situasjon vil systemprisen ofte kunne avvike fra den faktiske prisen nettselskapene må betale. For nettselskap i sørlige prisområder vil systemprisen ofte være for lav, mens den vil være for høy for nettselskap i nord. Jeg mener RMEs bruk av referansepris i reguleringen vil være det som i størst mulig grad bidrar til at nettleien fastsettes med utgangspunkt i nettselskapenes faktiske kostnader.
For å redusere byrdene av de høye strømprisene har regjeringen iverksatt flere kraftfulle tiltak, blant annet økt bostøtte, strømstøtteordningen til husholdningene og redusert elavgift.