Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2184 (2021-2022)
Innlevert: 29.05.2022
Sendt: 30.05.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 08.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Har statsråden sett på denne typen problemstillinger, og er statsråden enig i at man må forsøke å finne løsninger som gjør at også de som bor som dette skal få samme støtte, slik som alle andre, for den delen som er til den private delen av huset?

Begrunnelse

Strømprisene er i ferd med å knekke både private og næringslivet rundt om i hele landet. Flere bedrifter sliter masse og dette tærer både på privatøkonomi og bedriftenes økonomi. En butikkeier som driver virksomheten sin i samme hus som han har bedriften sin, opplever at den månedlige strømregningen hans er økt fra drøyt 9 000 kr i fjor, til godt over 30 000 kr i måneden i år. Beregningen av strøm er derfor sjablongmessig slik at bedriften betaler det den skal og han betaler privat for den delen som gjelder privathuset. Siden måleren står på bedriften får han ingen strømstøtte for den delen han må betale for sitt private forbruk. Dette virker noe underlig siden myndighetene fint klarer å beregne hvordan de økte strømprisene skal fordeles mellom bedriften og det private forbruket, så burde det jo heller ikke være vanskelig å sørge for at han også får sin strøm støtte for den andelen som er privat.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg har forståelse for at de høye strømprisene påvirker både privatpersoner og næringslivet, og at mange er opptatt av dette. Regjeringen følger situasjonen tett, og vurderer fortløpende behovet for nye tiltak. Jeg er kjent med problemstillingen som tas opp av stortings-representanten, og vil nedenfor forklare hvorfor slikt forbruk ikke er omfattet av ordningen.
Strømstønadsordningen for husholdninger forvaltes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og administreres av nettselskapene. I henhold til strømstønadsloven har nettkunde med egen strømmåler, som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, rett til stønad. Nettselskapene er fra før av pålagt å plassere kundene sine i riktig sluttbrukergruppe. Strømstønadsordningen er basert på nettselskapenes eksisterende kunderegister, og skal i minst mulig grad medføre manuelt arbeid for nettselskapene.
Når nettselskapene plasserer kundene i sluttbrukergrupper, er praksis at det dominerende forbruket bak måleren legges til grunn. Dersom nettkunden har både husholdnings- og næringsforbruk bak et felles målepunkt, skal nettkunden være registrert som husholdningskunde om det dominerende forbruket er husholdningsforbruk. Kunden vil da være omfattet av støtteordningen for husholdninger. Er det dominerende forbruket næringsforbruk, er nettkunden ikke omfattet av ordningen.
Hvis en nettkunde mener registeringen hos nettselskapet er feil, bør vedkommende i første rekke kontakte nettselskapet med sikte på å korrigere opplysningene. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen, kan saken bringes inn for avgjørelse hos RME.
Etter hva jeg er kjent med, mottar ikke nettselskapene informasjon fra ekstra målere som en nettkunde kan ha installert selv, ofte kalt submålere eller minusmålere. Nettselskapene kan derfor ikke ved hjelp av slike målere skille ut eventuelt husholdningsforbruk hos en kunde registrert som næringskunde. Det å beregne stønad i slike tilfeller ville være administrativt krevende å håndtere for nettselskapene.
I høringen av forslaget om å forlenge strømstønadsordningen for husholdninger som ble gjennomført i våres, kom flere nettselskaper med innspill, omtalt i Prop. 70 L (2021-2022) side 4 til 6. Flere påpekte at oppgaven med å administrere ordningen medfører betydelige kostnader og ressursbruk for nettselskapene. For at ordningen vi har i dag skal fungere godt og i tråd med hensikten, er det viktig at nettselskapene ikke pålegges flere oppgaver enn de klarer å håndtere.