Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2185 (2021-2022)
Innlevert: 29.05.2022
Sendt: 30.05.2022
Besvart: 08.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Skyhøye drivstoffpriser rammer fiskerinæringen langs Sørlandskysten beinhardt, og flere aktører driver med tap grunnet dette.
Vil regjeringen sette i verk økonomiske strakstiltak for å berge fiskerinæringen i Sør-Norge gjennom den ekstreme prissituasjonen for drivstoff, slik flere andre europeiske land har gjort, og hvis ja, når kommer tiltakene?

Begrunnelse

Galopperende drivstoffpriser og den særnorske CO2-avgiften for fiske i nære farvann har allerede ført til konkurser og perioder med landligge for deler av fiskeflåten, særlig for rekeflåten i Sør-Norge. Samtidig med disse utfordringene har innretningen av den tilhørende kompensasjonsordningen for CO2-avgiften medført at fiskerne må vente inntil halvannet år på refusjon fra den dagen de bunkrer. CO2-avgiften for fiskeflåten har ikke bidratt til å redusere klimagassutslippene. I stedet har den tappet næringen for kapital, og dermed redusert næringens evne til å kunne gjennomføre klimainvesteringer, når det engang blir reelle muligheter for dette.
Fiskerinæringen i Sør-Norge driver med rekefiske og blandingsfiskerier i en felles forvaltning med EU-land. Næringen har lav driftsmargin sammenlignet med andre store fiskerier i Norge, men har klart å skape stor verdiskaping av begrensede ressurser, blant annet fordi det er et sterkt lokalmarked og høy kulturell verdi knyttet til næringen. I Frankrike bevilger Regjeringen et drivstofftilskudd til fiskeflåten for å opprettholde lønnsomhet og arbeidsplasser. I Tyskland og Danmark er et tilsvarende forslag nå til behandling.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Energiprisene har økt markant i 2022. Dette påvirker norsk industri og norske husholdninger, og det påvirker fiskeflåtens fangstmønster og dermed fiskeindustriens tilgang på råstoff. Jeg vil understreke at fiskeflåten generelt sett har hatt god lønnsomhet over en årrekke, og store deler av flåten har derfor gode forutsetninger for å tåle prisoppgang på drivstoff. I år har det blant annet vært prisrekorder på torsk. Samtidig er det slik at visse fartøygrupper, som kystrekegruppen, noen mottak, og flere sjømatindustribedrifter nå har en stor påkjenning økonomisk, som følge av de høye prisene. Selv om fremtidig prisutvikling er vanskelig å anslå, skaper høye drivstoffpriser usikkerhet og uforutsigbarhet, og regjeringen vil derfor følge den videre utviklingen nøye.
Da den reduserte satsen for fiske og fangst i nære farvann i CO2-avgiften på mineralske produkter ble avviklet, opprettet man samtidig en kompensasjonsordning for fiskefartøy. Kompensasjonen tar form av et tilskudd basert på fartøyets andel av samlet omsetning i fartøygruppen det tilhører. Tilskuddsordningen ble innført som en midlertidig ordning, men er besluttet videreført. Bevilgningen til ordningen skulle etter planen reduseres fra om lag 255 mill. kroner i budsjettet for 2021 til 205 mill. kroner i budsjettet for 2022. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen å videreføre bevilgningen på 255 mill. kroner i 2022. Regjeringen har også varslet at man vil kompensere fiskerinæringen for den økte CO2-avgiften i 2022. Siden utbetalingene fra ordningen skjer etterskuddsvis, vil økt bevilgning som følge av økt CO2-avgift i 2022 først bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023. Regjeringen har også innført en justering i ordningen med virkning fra 1. januar 2022 om at fartøy som bunkrer i utlandet ikke skal kunne kompenseres. Vi vil se nærmere på hvordan ordningen er innrettet og vurdere om det er behov for å gjøre justeringer med siktemål om å gjøre den mer rettferdig og treffsikker.