Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2198 (2021-2022)
Innlevert: 30.05.2022
Sendt: 31.05.2022
Besvart: 08.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å unngå at private selskapet i for stor grad skal tjene penger på flyktningkrisen, og når vil disse tiltakene komme?

Begrunnelse

Statsråden har tidligere uttalt i Nationen at regjeringen vil unngå at private selskaper i for stor grad skal tjene penger på flyktningkrisen. En sak fra NRK fra 25. 05. 2022 viser at Norge nå bruker 1,2 mrd. på akuttmottak, hvor 65 prosent av plassene står tomme. Av 86 mottak som er opprettet, er 78 av dem private aktører. En stor del av midlene vil derfor kunne gå til overskudd til eiere av kommersielle selskap, samtidig som bistandsbudsjettet har blitt kuttet med 4 mrd. kroner.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis viser jeg til svar på skriftlig spørsmål nr. 1646 og 1652 fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund, hvor jeg blant annet redegjorde for bakgrunnen for oppskalering av mottakskapasitet, anbudsprosessene og forvaltning av fellesskapets midler.
Siden 24. februar 2022 har Europa stått overfor en massefluktsituasjon som har utviklet seg raskt i løpet av de siste tre månedene. UNHCR melder at over 6,5 millioner har flyktet til naboland siden krigen brøt ut. Pr. 31. mai 2022 har om lag 18 000 fordrevne fra Ukraina søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. I tillegg kommer det også daglig asylsøkere fra andre land til Norge. Situasjonen i Ukraina er fremdeles svært usikker, og en eventuell eskalering av krigen vil kunne få betydning for ankomstbildet i Norge.
På operativt nivå er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som dimensjonerer mottaksporteføljen, herunder anskaffer og avvikler mottaksplasser. UDI følger regelverket for offentlige anskaffelser ved utlysning av kontrakter. Anskaffelsesregelverket har til formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.
I et ankomstberedskapsperspektiv er det viktig at ulike driftsoperatører er representert i markedet, hvor erfaringen viser at særlig driftsoperatører med evne til å omstille seg raskt er nødvendig ved plutselige endringer i ankomstbildet, slik situasjonen i mars er et eksempel på.
Siden slutten av april 2022 har UDI hatt et relativt stabilt antall mottaksplasser, på om lag 24 500 plasser. UDI vurderer imidlertid kapasitetsbehovet fortløpende, og justerer kapasiteten i tråd med situasjonsbildet. Det meste av mottakskapasiteten som ble anskaffet i perioden mars/april 2022, dvs. akuttinnkvarteringskapasiteten, har en bindingstid på tre måneder og deretter tre ukers oppsigelsestid. UDI har varslet at de blant annet som følge av et lavere ankomstnivå enn det så ut til i mars/april, nå ser mulighet for å bygge ned noe mottakskapasitet gjennom sommeren, og ytterligere ned over sommeren dersom ankomstbildet ikke endrer seg innen den tid. Dette jobber UDI med løpende.
Ved nedskalering av mottaksplasser må UDI ta hensyn til pris og kvalitet. Videre er det en rekke andre hensyn som må tas, som for eksempel å ivareta kontinuitet i skolegangen til barn og unge, unngå unødige flyttinger, ivareta helsemessige behov mv.
Regjeringen er opptatt av at fellesskapets midler forvaltes best mulig, og at midler ikke i for stor grad ender som privat profitt. Jeg har tiltro til at UDIs vurderinger vil sikre en balanse mellom alle hensyn, herunder en kostnadseffektiv bruk av fellesskapets midler og forsvarlig beredskap, slik at vi i en usikker tid kan oppfylle vår lovpålagte plikt til å tilby alle som søker beskyttelse et innkvarteringstilbud.