Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:2227 (2021-2022)
Innlevert: 02.06.2022
Sendt: 02.06.2022
Besvart: 09.06.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Når har statsministeren tenkt å kutte avgiftene på drivstoff når de ekstreme prisene fratar vanlige folk mulighet til å bruke bilen og mange er redd for at bilferien må droppes?

Begrunnelse

Denne uken opplevde folk for første gang bensinpriser på over 28 kroner literen i Norge. Flere steder i landet var pumpeprisen over 27 kroner.
Allerede under behandlingen av statsbudsjettet for 2022 foreslo Fremskrittspartiet å kutte i avgiftene, men ble nedstemt.
I forbindelse med behandlingen av krisepakken i vår fremmet FrP forslag om å fjerne drivstoffavgiftene fra 1. mai, men ble nedstemt. Vi vil foreslå å fjerne avgiftene igjen i revidert nasjonalbudsjett om med regjeringspartienes stemmer har vi flertall.
I mellomtiden har den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige klart å kutte i avgiftene på drivstoff, det samme har det sosialdemokratiske Tyskland gjort. Også flere andre land har kuttet drivstoffavgifter.
Flere analytikere tror prisene på drivstoff vil fortsette å øke og folk begynner å lure på om de har råd til å bruke bilen og råd til familieferie i Norge i sommer. Frp mener dette ikke går an å sitte stille å se på.
I mars uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK at han ville se om situasjonen ble mer normal, og kalte prisnivået helt ekstremt. Siden den gang har prisene økt.
Hver gang Vedum har blitt utfordret i Stortinget har svaret vært at regjeringen følger situasjonen nøye. Denne uken har ikke Vedum engang besvart spørsmål fra mediene om hva han vil gjøre med de ekstreme drivstoffprisene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Russlands invasjon av Ukraina har ført til internasjonal prisøkning på en rekke varer, herunder drivstoff. Jeg har forståelse for at mange, både folk og bedrifter, er bekymret for de høye drivstoffprisene, og at mange mener at reduserte drivstoffavgifter kan være et aktuelt tiltak.
Endringer i skatte- og avgiftsregler som svekker inntektssiden av statsbudsjettet og ikke motsvares av utgiftsreduksjoner, vil isolert sett innebære et økt underskudd som må finansieres med en overføring fra Statens pensjonsfond utland, det vil si økt oljepengebruk og dermed en mer ekspansiv økonomisk politikk.
Det å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboken til vanlige folk akkurat nå. Gjennom trygg styring kan vi også bidra til at flest mulig av de som nå kommer i arbeid, beholder jobben. Samtidig ligger regjeringens prioriteringer for mer rettferdig fordeling fast. Vi har allerede gjort grep for at de som har de høyeste inntektene eller store formuer, skal betale mer til fellesskapet, mens de som tjener under 750 000, skal sitte igjen med mer i hverdagen. Vi har innført høyere reisefradrag og redusert fergepriser. Fra og med august reduseres maksprisen i barnehagene, og førsteklassingene får gratis kjernetid på SFO. Vi har også innført og forsterket ordningen som skal hjelpe husholdninger med å håndtere de høye strømprisene. Også i fremtidige budsjettrunder vil vi prioritere tiltak som gir vanlige folk en bedre og enklere hverdag.
Norsk økonomi er nå i en markert høykonjunktur. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 2008. Sysselsettingen har økt markant de siste månedene, og andelen sysselsatte i befolkningen er på det høyeste nivået siden 2009. Det er økende utfordringer med å rekruttere arbeidskraft i mange bransjer. Antall ubesatte stillinger er på et rekordhøyt nivå.
Når mange virksomheter ønsker å øke aktiviteten samtidig, må de ofte tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft. Høyere lønninger vil i neste omgang gi økte priser, som igjen leder til høyere lønnskrav. Med dette som bakteppe, har Norges Bank allerede varslet en serie med renteøkninger.
Dersom pris- og aktivitetspresset i økonomien blir så stort at renten må økes betydelig, kan den påfølgende nedkjølingen av økonomien bli stor, med lavere aktivitet og økt ledighet.
Økt rente vil dessuten kunne gi langt større utslag i folks privatøkonomi enn økte drivstoffpriser. Dersom en bilist kjører 15 000 km i året med en bil som har et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,6 liter per mil, vil en prisøkning på 5 kroner per liter utgjøre en merkostnad på 375 kroner per måned. Til sammenlikning vil en renteoppgang på 0,5 prosentpoeng gi en husholdning med 3,4 mill. kroner i gjeld en økning i de månedlige rentekostnadene etter skatt på 1 100 kroner. Regjeringen legger derfor stor vekt på å unngå at vi gjennom finanspolitikken bidrar til ytterligere press på priser og lønninger.