Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2229 (2021-2022)
Innlevert: 02.06.2022
Sendt: 02.06.2022
Besvart: 15.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ine Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): Er statsråden enig i statssekretærens vurdering av at dette ikke haster, og at det ikke rammer sårede ukrainske soldater og deres mulighet for forsvarlig helsehjelp at regjeringen har brukt seks uker på å beslutte hvilket departement som har ansvaret for å ta beslutningen om å hente dem til Norge for medisinsk behandling?

Begrunnelse

«I Politisk kvarter 2. juni uttalte statssekretær Astrid Bergmål (Ap), på spørsmål om hva slags pasienter Norge skal ta imot fra Ukraina, at «det skapes et sånn bilde her av at man nærmest ligger og blør fordi Norge har brukt noe tid på å gjøre disse helt nødvendige vurderingene, men det er som du sier, det er ikke akutte plasser (…)»

Siden krigsutbruddet 24. februar har russiske styrker påført det ukrainske helsevesenet enorme ødeleggelser.
Per 2. juni av hadde russiske styrker ifølge WHO gjennomført totalt 269 angrep mot 244 fasiliteter i den ukrainske helsesektoren. Under hele 224 av disse angrepene ble det ifølge WHO benyttet tunge våpen som artilleri, missiler og flybomber. Om lag 150 angrep har dessuten rammet ambulanser og pasienttransport, forsyninger og lagre av medisinsk utstyr, helsepersonell og pasienter direkte. WHO har bekreftet 76 drepte i disse angrepene, men det reelle tallet kan være høyere. Mange steder er det med andre ord umulig å gjennomføre kirurgi på forsvarlig vis. Allerede tidlig i krigen gikk russiske styrker målrettet til verks mot Ukrainas helsevesen. Kun en måned inn i krigen kunne WHO bekrefte 49 russiske angrep mot ukrainske sykehus og ni angrep rettet mot ambulanser og medisinsk transport. Hele 172 av angrepene mot den ukrainske helsesektoren ble ifølge WHO gjennomført i mars. Klare russiske brudd på krigens folkerett i form av angrep rettet mot sykehus og helsesektoren har foregått gjennom hele krigens forløp.
Betydelige deler av det ukrainske helsevesenet har vært ute av stand til å yte forsvarlig medisinsk hjelp i flere måneder allerede, og antall skadde og personer med akutte medisinske behov står i fare for å hope seg opp.
EU anmodet Norge 23. april, 5., 7. og 10. mai om å bistå, men regjeringen besvarte ikke henvendelsene før 31. mai. Så hyppige henvendelser kommer fra EU fordi situasjonen for skadde ukrainske soldater er svært vanskelig, og det haster å få behandlet dem.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2232 fra representanten Ine Eriksen Søreide og spørsmål nr. 2206 fra representanten Guri Melby, samt brev til Stortingets presidentskap 31. mai om samme sak. I svarene redegjør jeg for behovet for å foreta grundige vurderinger når Norge for første gang tar imot og behandler skadde soldater i en pågående militær konflikt.
For at personer som omfattes av medevac-ordningen kan evakueres, må de være transportdyktige. Eventuelle akutte livreddende tiltak må derfor foretas i Ukraina. Pasientene skal også tåle transport til naboland. Medisinsk evakuering kan dermed ikke sies å være et akutt livreddende tiltak.
Pr. 13. juni har Norge gitt tilbud om 239 medevac gjennom UCPM, inklusive tilbud om medevac av skadede ukrainske soldater. Vi har mottatt 49 pasienter, hvorav noen få er skadede ukrainske soldater. Totalt antall anmodninger om medevac gjennom UCPM utgjør pr 13. juni 815, hvorav 603 er effektuert og 111 er i prosess.