Svar
Tonje Brenna: Alle barn og elever skal få et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud i tråd med lov og regelverk. Dette gjelder også barn, som etter sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder og spesialundervisning i skolen.
Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsfullt når barnets beste ikke hensyntas når det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning eller at eleven ikke får den hjelpen de har rett på. Det er dessverre godt dokumentert og bred enighet om at tilbudet til barn med behov for særskilt tilrettelegging ikke er godt nok i dag, og at praksis i kommunene i en del tilfeller ikke er i overensstemmelse med lov og regelverk. Situasjonen har blitt enda tydeligere under pandemien. Det er alvorlig når det dokumenteres brudd på rettigheter gjennom tilsyn, men det er også relevant at statsforvalterne gjennomfører tilsyn basert på vurderinger av risiko. Tilsynsrapportene fra tilsynet gir derfor ikke et representativt bilde av situasjonen i alle kommuner.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2021 ble fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp for ca. 9700 barn i barnehagealder og spesialundervisning for nesten 50 000 elever i grunnskolen. 94 prosent av elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning fikk vedtak om spesialundervisning med lærer. 45 prosent fikk timer med assistent. En elev kan få vedtak om timer med lærer, assistent, eller begge deler. Assistenttimene kommer primært i tillegg til, ikke i stedet for lærertimene til spesialundervisning. I vedtakene har gjennomsnittlig antall assistenttimer per elev økt fra nesten 200 til om lag 370 de siste ti årene, men også gjennomsnittlig antall lærertimer har økt. Vi har begrenset informasjon om faktisk bruk av spesialpedagoger og assistenter, men høsten 2020 ble skoleledere spurt om bruk av spesialpedagoger og assistenter i undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge. Undersøkelsen gjennomføres to ganger i året og sendes til blant annet et utvalg på omtrent 1/3 av skoleledere i landet. 87 prosent av skolelederne i grunnskolen svarte at spesialpedagoger ansatt på skolen i stor grad eller i svært stor grad gjennomførte spesialundervisningen. Når det gjelder bruk av assistenter, svarte 4 prosent av skolelederne at assistenter i svært stor grad gjennomfører spesialundervisningen, mens 13 prosent svarte i stor grad. Tallene summerer ikke til 100 prosent, men de indikerer at bruk av assistenter er et problem i en del kommuner.
Det er kommunene som har ansvaret for at regelverket blir fulgt i barnehager og skoler, og fylkeskommunene for videregående opplæring. Statsforvalterne gjennomfører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, direkte med barnehagene i særlige tilfeller, og med kommunen og fylkeskommunen som skoleeier. Tilsynet skal bidra til å sikre at rettighetene til blant annet spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt. Når statsforvalterne oppdager brudd på regelverket, gis det pålegg om retting. Det innebærer at kommunene/ fylkeskommunene pålegges å endre praksis slik at det blir i tråd med regelverket.
Jeg har tillit til at statsforvalterne følger opp de kommunene der det er avdekket avvik og det er gitt pålegg om retting. Jeg har også tillit til at kommunene retter seg etter påleggene fra statsforvalterne. Kommunene bør også selv følge opp dette ved å bruke informasjonen fra tilsynene til å sørge for at alle skolene og barnehagene i sine kommuner fremover følger regelverket.
Regjeringen har som mål å styrke den tidlige innsatsen og den spesialpedagogiske kompetansen i barnehagen, skolen og i støttesystemet rundt. Det er derfor satt i gang flere tiltak som skal bidra til å stryke dette feltet, slik at barn med behov for særskilt tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak skal få det tilbudet de har krav på.
Regjeringen skal etter planen legge frem en ny opplæringslov for Stortinget våren 2023. Forslaget til ny opplæringslov har vært på høring og departementet arbeider nå med å vurdere innspillene fra høringsinstansene. I forslaget som ble sendt ut på høring i fjor høst, foreslo departementet en del endringer i bestemmelsene om spesialundervisning og PP-tjenesten.
Det ble blant annet foreslått at «individuelt tilrettelagt opplæring» innføres som ny betegnelse på spesialundervisning, og at personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, som i dag kan inngå i spesialundervisning, skilles ut som separate rettigheter. Det ble også foreslått å presisere i loven at det som hovedregel bare er personer som er ansatt i lærerstilling, som kan gi individuelt tilrettelagt opplæring. Det ble videre foreslått å innføre en bestemmelse om at personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta behovet til eleven, skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring. Et slikt unntak fra bestemmelsen åpner for at for eksempel en barnevernspedagog eller spesialpedagog med relevant kompetanse, men uten lærerutdanning, kan ha ansvaret for å planlegge, gjennomføre og følge opp undervisningen når det er faglig og konkret begrunnet. I departementets høringsforslag ble det i tillegg foreslått å presisere og tydeliggjøre PP-tjenestens oppgaver når det gjelder å støtte skolene i arbeidet med tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Jeg er enig i at barns medvirkning er viktig, både i utformingen av sakkyndige vurderinger og i tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak. Departementet har i høringen foreslått å lovfeste prinsippet om barnets beste i en egen og generell bestemmelse om det beste for eleven.
Departementet arbeider nå med å følge opp høringen. Jeg vil legge vekt på å foreslå en lov som, både når det gjelder spesialundervisning og annet, vil være egnet til å bidra til bedre regelverksetterlevelse, ikke minst ved å sikre en tydelig lov, med klare ansvarsforhold og oppgavebeskrivelser.
Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har nødvendig fagkompetanse og ressurser til å utføre sitt mandat i tråd med bestemmelsene i barnehageloven og opplæringsloven. Det stilles utover det ingen krav til hvordan kommunene og fylkeskommunene organiserer PP-tjenesten. Jeg mener kommunene og fylkeskommunene må ha fleksibilitet og handlingsrom til å organisere PP-tjenesten ut fra lokale behov.
Regjeringen økte kommunesektorens frie inntekter med 4,7 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2022, hele 2,7 mrd. kroner mer enn i forslaget fra regjeringen Solberg. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å styrke inntektene i 2022 med ytterligere 4,1 mrd. kroner. I tillegg er det bevilget midler til de kommunene som har blitt særlig rammet under pandemien for å gi barn og unge ekstra støtte og oppfølging.
Det er videre satt i gang et varig kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som bygges opp over flere år. Det skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får tilstrekkelig kompetanse i å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever for å kunne gi de et tilpasset og inkluderende tilbud, inkludert barn med behov for særskilt tilrettelegging. I år er det bevilget 100 mill. kr til ordningen, og regjeringen har foreslått en ytterligere styrking med 12 mill. kr i RNB. I 2025 er planen at kompetanseløftet skal ha en årlig bevilgning i størrelsesorden 150-200 mill. kr. Kompetanseløftet omfatter kompetansetiltak for ansatte i barnehage, skole, PP-tjenesten og ev. andre tjenester i laget rundt barna og elevene.
I tillegg er det i 2022 en stor økning i antall videreutdanningsplasser i spesialpedagogikk for lærere i barnehage og skole. Det er til sammen nesten 1000 lærere i skolen som har fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk. Det er 400 mer enn i fjor. Tilsvarende har over 200 barnehagelærere fått tilbud. Det vil også bli utarbeidet kompetansepakker og veiledningsressurser i spesialpedagogikk og inkluderende praksis ved behov.
Jeg er opptatt av at vi må sikre alle barn og elever det pedagogiske tilbudet de etter lov og regelverk har krav på. Bedre regelverk, styrket kommuneøkonomi og bedre kompetanse tettere på barn og elever er viktige tiltak, men jeg vil følge utviklingen på dette feltet tett i årene som kommer.