Svar
Jan Christian Vestre: Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av en rekke ulike ordninger som blant annet gir tilgang til lån, tilskudd, garantier og egenkapital.
I tillegg til ordningene over NFDs budsjett stilles det betydelige midler til disposisjon for næringsrettet forskning og innovasjon over andre departementers budsjetter og gjennom nordiske og europeiske virkemidler som Norge deltar i. Jeg har i oversikten inkludert omtale av noen av de mest sentrale europeiske ordningene som er tilgjengelige for norsk næringsliv.
Når det gjelder nasjonale statlige ordninger har jeg tatt utgangspunkt i aktørene som var inkludert i den innledningsvise kartleggingsrapporten i forbindelse med områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet (kartleggingsrapport, Deloitte AS, 2019). Oversikten presenterer sentrale ordninger som gir tilgang til egenkapital, lån, garantier og tilskudd. De fleste ordningene sorterer under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde, men det er tatt med enkelte ordninger som sorterer under andre departementer (Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED)).
Norges forskningsråd:
• Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er bedriftsledede prosjekter med omfattende innhold av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Formålet er verdiskaping og fornyelse i næringsliv og offentlig sektor. Midler fra BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og MAROFF (forskning og utvikling innenfor maritim virksomhet) inngår i denne søknadstypen.
• Kommersialiseringsprosjekter er prosjekter med formål å fremme økt kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning i Norge. Prosjektene har utspring fra Teknologioverføringskontorene (TTO), forskningsorganisasjoner og oppstartsselskap tilknyttet TTOene. Midler fra FORNY2020 inngår i denne søknadstypen.
Innovasjon Norge:
• Landsdekkende innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for gjennomføring i det private kredittmarkedet.
• Distriktsrettede risikolån kan brukes til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapital, omstilling, utvikling, vekst og kommersialisering.
• Lavrisikolån gis til prosjekter sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Lavrisikolån brukes bl.a. til å delfinansiere investeringer i bygninger og driftsutstyr, inkludert fiskefartøyer og investeringer i landbruket, og bidrar til å utløse annen finansiering.
• Grønt vekstlån tilbyr finansiering til store, grønne investeringsprosjekter i hele landet, som skal bidra til målet om å nå 55 pst. klimagassreduksjon innen 2030. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter legges til grunn for vurdering av prosjektenes klimaeffekt.
• Innovasjonskontrakter er tilskudd til FoU-samarbeid mellom en leverandørbedrift og offentlig eller privat pilotkunde, med formål å utvikle nye produkter/løsninger.
• Innovasjonspartnerskap er offentlig-private partnerskap der Innovasjon Norge tilbyr risikoavlastning og veiledning til offentlige aktører som går sammen med næringslivet for å løse samfunnsutfordringer. Ordningen fremmer etterspørselsdrevet innovasjon og legger til rette for at innovative gründere og vekstbedrifter kommer i posisjon til å utvikle og levere nye løsninger til store, offentlige markeder.
• Landsdekkende garantier kan tilbys i forbindelse med driftskreditt eller investeringslån, primært til SMB som har utfordringer med finansiering grunnet manglende pantesikkerheter.
• Miljøteknologiordningen gir risikoavlastning til bedrifter som skal utvikle og gjennomføre pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor ny miljøteknologi. Finansiering tilbys de beste og mest støtteverdige pilot- og demonstrasjonsprosjektene, uavhengig av teknologiområder og bransjer.
• Bioøkonomiordningen er en støtteordning som skal legge grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte næringer.
• Klyngeprogrammet er tilskudd til regionale innovasjonsmiljøer for å bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen gjennom økt samspill og samarbeid i næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Innovasjon Norge gir en basisfinansiering til klyngene.
• Etablerertilskudd (fase I og II) er tilskudd til gründere og oppstartsbedrifter som har ideer med stort vekstpotensial.
• Oppstartslån tilbys for kommersialisering av oppstartsprosjekter med lav teknisk risiko eller prosjekter som raskt trenger mye kapital for å styrke veksten og internasjonaliseringen av selskapet.
• Grønt investeringstilskudd (under KDD) retter seg mot industribedrifter som skal gjennomføre større investeringsprosjekter med positiv miljøeffekt. Ordningen er rettet mot industribedrifter i distriktene.
• Distriktsrettet bedriftsutviklingstilskudd (under KDD) skal bidra til gjennomføring av regionalt prioriterte prosjekter, som supplement til annen finansiering.
Siva har i hovedsak indirekte ordninger, dvs. ordninger som ikke tilfører bedrifter kapital, men som tilbyr subsidierte tjenester. Sivas ordninger inkluderer katapultordningen, inkubasjons-programmet og næringshageprogrammet. I tillegg kan Siva investere i næringseiendom tilpasset næringslivets behov, for å bidra til å utvikle nye og umodne næringer eller virksomhet i geografiske områder med svak tilgang til kapital.
Grønn plattform er en konkurransearena som forvaltes av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap, og gir tilskudd til helhetlige prosjekter for grønn omstilling, der forskningsmiljøer og næringslivet samarbeider.
Eksportfinansiering Norge tilbyr lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester, og til eksportrettede virksomheter i Norge.
• Alminnelig garantiordning skal fremme norsk eksport og norske investeringer i utlandet. Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter gjennom at staten tilbyr risikoavlastning for private banker og finansinstitusjoner som finansierer kontraktene og gjennom dette fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge.
• Ulandsordningen skal fremme norsk eksport og norske investeringer i land som er definert av OECD som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter gjennom at staten tilbyr risikoavlastning for private banker og finansinstitusjoner som finansierer prosjektene.
• Byggelånsgarantiordningen skal sikre at norske skipsverft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår byggelån gjennom risikoavlastning for private banker og på den måten medvirke til å sikre økt aktivitet. Ordningen skal bidra til å gjøre norske verft mer konkurransedyktige ved å gi lettere tilgang på finansiering og øke kapasiteten i det norske finansmarkedet.
• Skipsgarantiordningen skal bidra til at rederier i Norge oppnår finansiering på markedsmessige vilkår og dermed medvirke til økt aktivitet for skipsverft i Norge. Dette kan igjen føre til økt aktivitet for underleverandører i Norge.
• Kraftgarantiordningen skal medvirke til at kraftintensiv industri i Norge kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår.
Nysnø Klimainvesteringer AS er et investeringsselskap der staten er eier for å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. Nysnø kan investere i unoterte selskaper, og/eller fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge.
Investinor er et statlig eid investeringsselskap som tilbyr risikokapital til lovende selskaper. Staten eier Investinor for å bidra til økt kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Investinor kan både gjøre direkteinvesteringer i selskaper, investere gjennom såkorn- og venturefond og matche-investere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskaper. Investinor forvalter dessuten statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen.
Argentum er statens investeringsselskap for investeringer i aktive eierfond (private equity). Staten er eier i Argentum for å opprettholde et betydelig investeringsselskap,
rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Argentum investerer i Private Equity-fond rettet mot unoterte selskaper, i hovedsak i Nord- og Vest-Europa.
Norsk Romsenter er statens organ for romvirksomhet og forvalter to tilskuddsordninger: Nasjonale følgemidler og Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Nasjonale følgemidler skal styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Midlene skal også bidra til bedre utnyttelse av de norske investeringene i ESA (European Space Agency) og EUs programmer. Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter går i hovedsak til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter.
Enova (under KLD) er et statsforetak som forvalter midlene fra Klima- og energifondet. Enova er et spesialverktøy for støtte til teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Formålet til Enova og Klima- og energifondet er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og medvirke til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova skal rette aktiviteten mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.
Gassnova SF (under OED) er statens foretak for CO2-håndtering og ivaretar statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO2. Dette inkluderer å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering. Selskapet har ansvar for oppfølging av statens støtteavtaler og bevilgninger til CO2-håndteringsprosjektet Langskip og forvalter statens interesser i Teknologisenteret på Mongstad. Gassnova forvalter sammen med Norges forskningsråd CLIMIT-programmet, som tilbyr støtte til utvikling av CCS-teknologier.
Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden mellom 2021 og 2027. Norges deltagelse i Horisont Europa skal blant annet gi høy kvalitet i norsk forskning, flere innovative miljøer, økt verdiskaping, styrket konkurranse- og innovasjonsevne og bidrag til omstilling, og gir norsk næringsliv tilgang til flere europeiske finansierings-ordninger.
InvestEU er EUs nye investeringsprogram for perioden mellom 2021 og 2027. Programmet samler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer fra 13 tidligere rammeprogrammer og fra Det europeiske fondet for strategiske investeringer. Norges deltagelse i InvestEU gir norsk næringsliv tilgang til finansielle instrumenter i en størrelsesorden vi ikke tilbyr gjennom vårt nasjonale virkemiddelapparat. Deltagelse i programmet skal også gi tilleggseffekter for norsk verdiskaping gjennom å øke nytten av deltakelse i andre rammeprogrammer, inkludert Horisont Europa, og gjennom å utfylle det norske virkemiddelapparatet.
Den europeiske romfartsorganisasjons (ESAs) programmer skal fremme samarbeid mellom europeiske stater innenfor romforskning og romteknologi for vitenskapelige formål og for utvikling av operasjonsdyktige romanvendelsessystemer. Norges deltagelse i programmene skal bidra til teknologisk utvikling i norsk industri, ivaretakelse av norske brukerinteresser, utvikling av nasjonal kompetanse og etablering av romrelatert infrastruktur.
EUs program for det indre marked (delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME)) har som formål å styrke videreutviklingen av, og bidra til et velfungerende indre marked. COSME består av Enterprise Europe Network, klyngevirkemidler, skaleringsvirkemidler og mentorordninger som norske SMBer og entreprenører kan ha stor nytte av. I tillegg deltar Norge i Konkurranseprogrammet, som skal bidra til at vi får delta i utforming av regelverk og policy på konkurranseområdet i EU, på lik linje med medlemsstatene.
EUs program for et digitalt Europa (DIGITAL) skal tilgjengeliggjøre ny teknologi og øke anvendelsen av digitale løsninger for offentlige og private aktører. Programmet skal blant annet bygge opp og gi tilgang til felles europeiske ressurser innenfor kunstig intelligens, datamaskiner for tungregning (HPC), cybersikkerhet og digital kompetanse.