Skriftlig spørsmål fra Olve Grotle (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2310 (2021-2022)
Innlevert: 10.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 21.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Olve Grotle (H)

Spørsmål

Olve Grotle (H): Kan utenriksministeren forsikre stortinget om at nytt lovforslag om norske løns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvatn og på norsk sokkel ikkje er i strid med Noreg sine folkerettelege og EØS-rettslege plikter?

Begrunnelse

Høyre viser til regjeringens nylige fremlagte forslag til ny lov om norsk lønn i norske farvann og på norsk sokkel. Det har under flere tidligere regjeringer vært utredet hvordan særegne norske bestemmelser i norsk farvann kan være i strid med Norges folkesrettslige og EØS-rettslige forpliktelser.
Høyre er derfor opptatt av dette også ivaretas i et nytt lovforslag, og ønsker at regeringen opplyser Stortinget om hvordan de planlegger en juridisk prosess for å sikre at lovforslag ikke bryter de internasjonale forpliktelser vi har.
I høringsbrevet skriver Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) følgende: “Videre vil det være en fordel med en egen lov at bestemmelsene vil kunne tilpasses våre folkerettslige og EØS-rettslige forpliktelser. Å stille krav til utenlandske skip vil kunne virke begrensende både på friheten til skipsfart etter havretten og friheten til å yte sjøtransporttjenester i etter EØS-avtalen og andre handelsavtaler. De kravene som stilles må følgelig innrettes på en måte som er tillatt i henhold til våre folkerettslige og EØS-rettslige forpliktelser.”’
Etter lang intern juridisk vurdering fra NFD, konkluderer departementet selv i høringsbrevet at; “I fravær av en klargjørende dom fra EU- eller EFTA-domstolen må rettstilstanden inntil videre betraktes som uavklart”
Høyre ber derfor regjeringen redegjøre for hvordan den skal sikre at de nye kravene i loven skal innrettes slik at den er tillatt i henhold til våre folkerettslige og EØS-rettslige prinsipper.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringa har i Hurdalsplattforma sagt at vi vil innføre eit krav om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel, medrekna offshoreflåten. Lovforslaget som no er på høyring, følger opp Hurdalsplattforma, Stortingets anmodningsvedtak 834–837, og tilrådingane frå det partssamansette Holmefjordutvalet.
Regulering av løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel har vore ein politisk viktig sak gjennom fleire regjeringar, og forholdet til folkeretten og EØS-retten har vore utgreidd fleire gonger. Av dei mange rapportane, utgreiingane og vurderingane som er skrivne dei siste åra, går det fram at det finst eit juridisk handlingsrom for å regulere løns- og arbeidsvilkår om bord på utanlandske skip i norske farvatn og på norsk sokkel. Det er samstundes ulike oppfatningar om kor stort dette handlingsrommet er.
I arbeidet med lovforslaget og høyringsbrevet har Nærings- og fiskeridepartementet vore gjennom dei mange rapportane, utgreiingane og vurderingane som finst, og gjort ein sjølvstendig vurdering av det folkerettslege- og EØS-rettslege handlingsrommet. Lovforslaget er utforma i tråd med dette.
Mi vurdering er at lovforslaget som no er på høyring, er i tråd med Noregs folkerettslege og EØS-rettslege plikter. Som det går fram av høyringsbrevet, inneber samstundes lovforslaget at ein kjem inn på rettslege område der rettstilstanden ikkje er avklara. Det er, slik eg ser det, viktig å både utnytte og utforske handlingsrommet i EØS-avtalen, og det hadde vore bra for arbeidsfolk om Høgre og såg det slik.
Mi oppfatning er at formålet med loven, som er å fremje eit rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvatn, i norsk økonomisk sone og på norsk sokkel, og dermed også å verne arbeidstakarane, rettferdiggjer innføringa av eit krav om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel. Mi oppfatning er vidare at ein lov om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel bør nytta det handlingsrommet som finst, også der rettstilstanden ikkje er avklara.
Lovforslaget er innretta slik at det skal vere i tråd med Noregs folkerettslege og EØS-rettslege plikter, samstundes som det nyttar det handlingsrommet som finst. Forslaget er no på høyring fram til 31. august, og vi ser fram mot å motta høyringsinnspel.