Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2330 (2021-2022) Innlevert: 13.06.2022 Sendt: 14.06.2022 Besvart: 22.06.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
Kristoffer Robin Haug (MDG): Kostnadene på mange grunnleggende varer øker samtidig som studiestøtten ikke øker nevneverdig. På 90-tallet hadde en studenter studiestøtte som lå på 1.5-1.6 ganger statens grunnbeløp. I dag ligger støtten på under 1.2G, og studenter i Norge må jobbe langt mer enn studenter i Danmark og Sverige gjør, når de må få økonomien til å gå rundt. Hva tenker regjeringen om studentenes situasjon i en tid med økte priser, og har regjeringen tenkt å foreta seg noe så studenter har mulighet til å klare seg økonomisk i tiden fremover?
Ola Borten Moe: Utdanningsstøtten har siden studieåret 2007-08 blitt prisjustert årlig etter forventet vekst i konsumprisindeksen. Det vil si at studiestøtten justeres etter forventet utvikling i konsumpriser for varer og tjenester (KPI), også for dette året. Det vil variere fra år til år om forventet KPI ligger over eller under faktisk KPI. Justeringen følger ikke lønnsoppgjøret. I flere omganger har utdanningsstøtten også blitt justert ut over forventet prisvekst. Senest i 2020 ble en ellevte måned med utdanningsstøtte ferdig innført, noe som et samlet Storting vedtok enstemmig og som har økt studentenes kjøpekraft med over 11 500 kroner i året.Økte kostnader gir press på økonomien for alle, og derfor innførte regjeringen denne våren et eget strømstipend for studenter på 3 000 kroner som skal bidra til å dekke økte kostnader. Regjeringens generelle ordning for strømstøtte til husstander er også videreført, den skiller ikke mellom studenter og andre, og har også kunnet bidra i økonomien for studenter med dyre strømregninger. Selv om inflasjon har bidratt til å presse opp prisene på flere varer, kommer studenter med strømstipend og den generelle strømstøtteordningen denne våren bedre ut enn om basislånet kun hadde blitt justert med siste anslag for prisvekst.Det er viktig at utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studenter mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Flere studier har vist at studenter med jobb gjør det faglig bedre enn studenter uten jobb, og den foregående Eurostudent-undersøkelsen viste at fulltidsstudenter jobber i inntil 10 timer i uken uten at det går ut over studiene. I gjennomsnitt jobber en fulltidsstudent 8,7 timer i uken, og dette har holdt seg relativt stabilt over mange år. Arbeidserfaring i studietiden er viktig når studenter skal ut i arbeidslivet etter endt studietid.