Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2345 (2021-2022)
Innlevert: 14.06.2022
Sendt: 14.06.2022
Besvart: 21.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Mener statsråden at det er andre energikilder enn vannkraft som kan hindre et kraftunderskudd i 2026?

Begrunnelse

Statnett sier i en uttalelse tidligere i år at Norges kraftoverskudd vil være borte om 5 år, om dagens forbruk fortsetter og nye etableringer gjennomføres. Spesielt i Sør- Norge øker etterspørselen etter kraft betydelig mer enn ny produksjon, noe som fører til et kraftunderskudd i regionen allerede i 2026.
Samtidig vet vi at vind på land er svært omstridt og selv om regjeringen åpner for konsesjonssøknader i kommuner som er positive, vil det uansett være begrenset kapasitet de neste årene. Havvind er vi kjent med at ikke vil kunne levere kraft til fastlandet før etter 2030.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Mange ulike aktører utarbeider anslag for kraftbehov og kraftbalanse fremover. Alle anslagene inneholder forutsetninger og usikkerhet. Enkelte av anslagene tar utgangspunkt i hvor mye kraft som skal til for å oppnå et spesifikt mål, mens andre anslag ser på utviklingen i kraftforbruk med utgangspunkt i dagens virkemidler. Ulike forutsetninger i kraftmarkedsanalysene gir ulike resultater. Analysene gir til sammen et godt bilde av utfallsrommet vi står overfor fremover, der økt kraftbehov er en fellesnevner.
NVE anslår i sin siste langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 at Norge vil gå fra et kraftoverskudd på rundt 17 TWh i 2021 til 7 TWh i 2030. Mot 2040 anslår NVE at kraftoverskuddet vil øke til 12 TWh.
Økningen i kraftproduksjon i tiden fremover kommer hovedsakelig fra vannkraft, men også sol og vind kan bidra. Potensialet for solkraft er stort, både på bygninger og for bakkemonterte anlegg. NVE regner med at kostnadene for solcelleanlegg kommer til å fortsette å falle. Etter hvert kan kostnaden for en kWh med solkraft bli lavere enn kostnaden for både vann- og vindkraft, også i Norge.
Det er flere faktorer enn investering ny kraftproduksjon vil prege utviklingen i kraftbalansen. For eksempel er potensialet for energieffektivisering i Norge stort. NVE har anslått at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris på 1 krone/kWh. I tillegg har det vært en trend med økende tilsig de siste årene. NVE anslår at tilsiget til vannkraftproduksjonen vil øke med om lag 4 TWh mot 2040.
Regjeringen vil føre en politikk som sikrer rikelig tilgang på ren og rimelig kraft, som i årtier har vært et av Norges fremste konkurransefortrinnene. Regjeringen vil øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg. I tillegg åpner nå regjeringen konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land og legger til rette for en storstilt satsning på vindkraft til havs. Solkraft vil også kunne bidra til økt kraftproduksjon i det norske systemet i tiden fremover, både bakkemonterte solkraftverk og solcelleanlegg på bygg.
Regjeringen har nedsatt en bredt sammensatt energikommisjon som skal utarbeide et grunnlag for de langsiktige veivalgene i norsk energipolitikk. En av hovedoppgavene til kommisjonen er å foreslå økt energiproduksjon med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Energikommisjonens innspill vil inngå i det videre arbeidet med framtidens kraftforsyning.