Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2373 (2021-2022)
Innlevert: 16.06.2022
Sendt: 17.06.2022
Besvart: 26.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Næringsministeren har i tidligere utvekslinger forklart at næringslivet må tåle svingninger. Men prisene på strøm, drivstoff og andre innsatsfaktorer har nå gått bratt oppover i 9 måneders tid, uten tegn til svingninger! Drivstoffprisene har alene økt med rundt 45 % siden mange entreprenørers og andre aktører sin årlige prisregulering av kontrakter med staten og det offentlige ble foretatt i januar. Mange aktører jobber nå for staten med tap hver dag!
Vil staten ta ansvar her og komme med tiltak som prisregulering og annet snarlig?

Begrunnelse

Næringsministeren mener næringslivet må tåle svingninger, men det er uklart når statsråden mener prisstigning slutter å være en svingning og går over til å bli en krise. 9 måneder med vedvarende prisstigning, som ikke ser ut til å ende, kan vanskelig defineres som en svingning. Fra 1. januar 2021 og fram til juni 2022 har dieselprisene steget med 78 prosent. 43 prosent av økningen har kommet i år – etter at entreprenørene har avtalt pris for jobben de gjør.
Mange entreprenører og andre aktører driver derfor med røde tall hver dag, for en stat som drar inn 5 milliarder kroner på olje og gass eksport daglig! Skal næringsministeren sitte å se på at selskaper går konkurs fordi staten ikke vil ta sin del av dugnaden. Skal det være en risikosport å inngå avtaler med staten og det offentlige, skal regjeringen være direkte næringsfiendtlig, eller skal regjeringen stille opp og dele på den store ekstraregningen med prisstigning som er kommet etter krigen i Ukraina.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten viser til, er vi inne i en krevende tid med betydelige prisstigninger i mange markeder, deriblant drivstoff som bensin og diesel. Årsakssammenhengene er sammensatte, og skyldes blant annet kapasitetsutfordringer i globale verdikjeder og ekstraordinære forhold i strøm- og energimarkedene i Europa og Norge. Krigen i Ukraina har forsterket utfordringene, og ført til økt usikkerhet i den internasjonale økonomien. Dette er krevende for norsk næringsliv, men det er utvilsomt også en europeisk og global utfordring. Samtidig er norsk økonomi inne i en høykonjunktur. Veksten er sterk, sysselsettingen er høy og ledigheten er lav. Det skal vi være glade for. Vi ser imidlertid økende tegn til pris- og lønnspress, og bedriftene melder om vanskeligheter med å få tak i arbeidskraft.
En ekspansiv finanspolitikk, i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser, kan forsterke presset i økonomien. Dette kan gi en raskere og kraftigere renteoppgang enn den normaliseringen av rentenivået som Norges Bank har signalisert. Her vil jeg også vise til Norges Banks beslutning om å heve styringsrenten fra 0,75 prosent til 1,25 prosent og justering av rentebanen, som annonsert 23. juni. Norges Bank understreker at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått. Det er derfor nødvendig at vi vurderer eventuelle tiltak i finanspolitikken nøye og i denne situasjonen legger stor vekt på en forsvarlig statlig pengebruk som sikrer den langsiktige verdiskapingen og konkurransekraften til næringslivet. Regjeringen vil legge til rette for at den gode utviklingen i økonomien kan fortsette. Vårt viktigste bidrag til dette er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Når det gjelder mulighet for fleksibilitet og prisjustering i offentlige kjøp, vil jeg vise til at anskaffelsesregelverket inneholder gode muligheter for offentlige oppdragsgivere til å inngå kontrakter som legger til rette for slik fleksibilitet. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har kommet med en veileder om anskaffelser i krisetid som nærmere utdyper hvilket handlingsrom man her har. Det grunnleggende utgangspunktet i de fleste gjeldende avtaler er at hver av partene bærer risikoen for egne ytelser og forutsetninger. Krig og handelsforbud er imidlertid ekstraordinære omstendigheter som kan gi et grunnlag etter avtaleretten for å endre kontrakten. Regelverket om offentlige anskaffelser gir etter nærmere bestemte regler muligheter for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter, uten at det må gjennomføres ny konkurranse. DFØs veileder inneholder nærmere informasjon om dette.
I dagens krevende situasjon med usikker prisutvikling mener jeg det er svært viktig at det offentlige er bevisst sin rolle og fremmer et velfungerende marked ved å bruke balanserte kontraktsvilkår i sine avtaler. Det er også sentralt at innkjøpere benytter indeksregulering for å unngå urimelig overføring av risiko. Jeg har derfor sendt et brev til alle norske offentlige innkjøpere og oppfordret dem til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår i denne situasjonen, blant annet ved å bruke standardkontrakter og indeksregulering for å fremme både en velfungerende konkurranse og et velfungerende marked.
Avslutningsvis vil jeg understreke at når det gjelder inngåtte avtaler mellom det offentlige og private aktører, må det først og fremst være opp til oppdragsgiver og oppdragstaker å sørge for god kontakt seg imellom om eventuelle utfordringer. Dette må imidlertid avtalepartene selv ta ansvar for, innenfor gjeldende regelverk.