Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2378 (2021-2022)
Innlevert: 17.06.2022
Sendt: 17.06.2022
Besvart: 24.06.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at selskaper kan tjene på å drive arbeidskriminalitet i Norge?

Begrunnelse

Det skal være enkelt å drive lovlig virksomhet i Norge, samtidig som det skal være tilsvarende vanskelig å være kjeltring. Undertegnede viser til sak i NRK om et selskap, Staff 365, på Kleven Verft i Møre og Romsdal som har begått omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. Loven slik den er utformet i dag hindrer Arbeidstilsynet i å gi selskapet et gebyr som samsvarer med den potensielle fortjenesten bedriften har hatt ved å begå disse bruddene på arbeidsmiljøloven. Undertegnede synes det er oppsiktsvekkende hvis det skal være slik at det er et tak på gebyrer som gjør at det kan virke lønnsomt for større virksomheter å begå lovbrudd.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg vil først vise til at Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet, Skatteetaten og Tolletaten har etablert et omfattende og systematisk samarbeid for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Målsettingen er at kriminelle aktører i arbeidslivet skal få redusert sitt handlingsrom og sine muligheter til økonomisk profitt. Etatenes vurdering er at arbeidslivskriminalitet fortsatt er et alvorlig samfunnsproblem, samtidig viser spørreundersøkelser blant virksomheter at det nå er færre som opplever at utfordringer med arbeidslivskriminalitet er vanlig i deres bransje. Regjeringen har nylig vedtatt nytt regelverk som gjør det mulig for etatene å dele og sammenstille taushetsbelagt informasjon. Dette vil effektivisere innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil følge opp og styrke det tverretatlige samarbeidet og skal til høsten legge fram en egen handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Å se til at vi har på plass regler som sikrer gode og anstendige arbeidsvilkår er naturligvis grunnleggende viktig; det være seg regler om stillingsvern, allmenngjort lønn, helse, miljø og sikkerhet, arbeidstider osv. Men like viktig som reglene i seg selv, er at de faktisk etterleves. Jeg mener at «førstelinjeforsvaret» i denne forbindelse er å øke bruken av faste hele stillinger direkte i de virksomhetene som skal gjøre jobben, og styrke det organiserte arbeidslivet. Dette gir grunnlag for seriøse virksomheter som vil og kan følge arbeidslivets spilleregler.
Og så er naturligvis tilsyn og håndhevelse viktig. Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin kontrollvirksomhet. Overtredelsesgebyr er bare ett av disse. I tillegg kommer pålegg, tvangsmulkt og stansing. Når det gjelder overtredelsesgebyr, som er en administrativ sanksjon, ble det ved lovvedtakelsen satt en beløpsbegrensning på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (1,67 mill. kr. i dag). Dette har særlig med rettssikkerhet og forutberegnelighet og gjøre, og er i tråd med forvaltningslovens krav om at det skal settes et tak for slike administrative sanksjoner.
I Arbeidstilsynets tildelingsbrev for 2022 er det presisert at ved lovbrudd som etatene har forutsetninger for å avdekke og sanksjonere på en tilstrekkelig måte, skal det benyttes forvaltningssanksjoner. Det ble samtidig vist til at politiet og påtalemyndigheten skal prioritere å følge opp lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet. Påtalemyndighet/domstoler har andre og enda mer inngripende virkemidler til rådighet enn Arbeidstilsynet, slik som bl.a. idømmelse av fengselsstraff, bøter (uten tak) og inndragning.
Som det fremgår, er jeg generelt meget opptatt av å sikre etterlevelse av regelverket, og jeg ønsker å se på dette i bredt. I den sammenheng vil det være naturlig også å se på Arbeidstilsynets sanksjonsapparat, herunder bestemmelsene om overtredelsesgebyr.