Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2406 (2021-2022)
Innlevert: 20.06.2022
Sendt: 21.06.2022
Besvart: 27.06.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Et av punktene i klimaforliket fra 2012 var å skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
Mener statsråden at punktet vedrørende nesten nullenerginivå i klimaforliket oppfylles ved å videreføre de gjeldende energikravene fra 2016 i forskriften?

Begrunnelse

Nesten nullenergibygg vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor mest mulig av den lille energien som trengs produseres i eller på bygget. Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kWh per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Til sammenligning er Futurebuilt krav til nesten nullenergibygg 30 – 120 kWh per kvadratmeter årlig.
Det finnes i dag en rekke bygg som er mer energieffektive enn de krav som er satt i TEK 17 ved at de er bygget som plusshus eller nullenergibygg. Løsningene og teknologien for å bygge langt mer energieffektive bygg er allerede utviklet og tatt i bruk i mange prosjekter blant annet gjennom Powerhouse-alliansen og Futurebuilt-programmet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Energikrava i byggteknisk forskrift gir energieffektive bygg med svært låge utslepp av klimagassar frå oppvarming og anna energibruk. Krava til energieffektivitet er blant dei strengaste i Europa, og er i tråd med føringane bygningsenergidirektivet set for nesten nullenergibygg.
Eg vil understreke at forskriftskrava er minstekrav. Powerhouse- og Futurebuiltbygga er innovative prosjekt, og viktige bidrag til utvikling i byggenæringa. Slike prosjekt legg til rette for at ny teknologi og nye løysingar blir meir tilgjengeleg for fleire. Over tid bidrar slik innovasjon til at vi kan skjerpe minstekrava i byggteknisk forskrift, som alle må oppfylle.
Utgreiingar viser at energikrava i dag er i grenseland for kva som er samfunnsøkonomisk lønsamt. Derfor blei det ikkje lagt opp til innstrammingar i krava til energieffektivitet då forslag til endringar i energi-, klima- og miljøkrava vart sendt på høyring i juli i fjor.
Regjeringa vil stimulere til meir energieffektivisering. Samtidig meiner vi det er viktig å halde byggekostnadene så låge som mogleg. Ved vidareutvikling av energikrava, vil regjeringa vurdere kva effekt skjerpa krav vil gi, og kva som vil vere konsekvensane for byggekostnadene.