Kathy Lie (SV): Utfordringen med barn med "ukjent foreldreansvar" omhandler nesten 15 000 barn som bor i Norge ifølge Legal Aid. Foreldre som ikke har fått anerkjent foreldreansvar har ikke rett til å få utstedt pass, samtykke til medisinsk behandling og annet nødvending på vegne av barna. Barna får heller ikke f.eks. bank-id, og derved ikke mulighet til å søke på videregående utdanning m.m. Dette medfører utenforskap og er et hinder for integrering.
Kan statsråden klargjøre det offentliges ansvar for å fastsette foreldreansvar jf. barnelova?
Begrunnelse
Legal Aid bistår en klient som har innvandret til Norge. Etter at klienten (mor) innvandret til Norge, kom hennes barn til Norge gjennom familiegjenforening. Far til barna er mors ektefelle, men bor per i dag i utlandet.
Da barna kom til Norge ble foreldreansvaret satt som «ukjent» i folkeregisteret, slik at verken mor eller far har foreldreansvar. Mor har i over et år forsøkt å få endret foreldreansvaret, da hun ikke har noen juridiske rettigheter overfor barna. Skatteetaten har gitt mor ulike fremgangsmåter for å få løst dette, men når dokumentasjon som de har bedt om har blitt sendt inn (som utfylt avtale om foreldreansvar og vedtak fra UDI hvor det står hvem som har foreldreansvaret) – har hun fått kontrabeskjed om at dette ikke godkjennes likevel.
Det at foreldreansvaret settes som «ukjent» er tydeligvis vanlig når:
«Mor og far ifølge opplysninger i flyttemeldingen er gift. Mor eller far og barn flytter til Norge. Foreldreansvar registreres som ukjent. Foreldreansvaret settes til felles når den andre ektefellen evt. innvandrer til Norge», jf. NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste pkt. 10.2.2.4.
Dette innebærer bla. at mor ikke har rett til å foreta handlinger som utstedelse av pass, samtykke til medisinsk behandling og annet nødvending på vegne av barna.
Legal Aid har snakket med både tingretten og Skatteetaten for å få en endelig avklaring på hva som skal til for å få fastsatt foreldreansvar. Konklusjonen er at mor må stevne ektemannen som er far til barna, for å få fastsatt foreldreansvar gjennom tingretten. Tingretten synes selv at dette er spesielt, særlig med tanke på at foreldrene er enige i fordelingen av foreldreansvaret. Skatteetaten på sin side frasier seg ansvar, og sier de bare følger regelverket – og påpeker at dette gjelder veldig mange. (For å være presis, gjaldt dette 14 929 barn i 2020. Det var også bemerkelsesverdig at Skatteetaten påpekte at noen av de eldste barna om noen år uansett var myndige.
Dette er en håpløs prosess, særlig tatt i betraktning at det er snakk om nyinnvandrede mennesker som kommer til et nytt land fullt av byråkrati som de må forholde seg til. I tillegg til språkutfordringer. Uten rettslig bistand vil disse menneskene stå i en svært sårbar rettsstilling, som da går utover de mest sårbare - nemlig barna.