Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2410 (2021-2022)
Innlevert: 20.06.2022
Sendt: 21.06.2022
Besvart: 27.06.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Utfordringen med barn med "ukjent foreldreansvar" omhandler nesten 15 000 barn som bor i Norge ifølge Legal Aid. Foreldre som ikke har fått anerkjent foreldreansvar har ikke rett til å få utstedt pass, samtykke til medisinsk behandling og annet nødvending på vegne av barna. Barna får heller ikke f.eks. bank-id, og derved ikke mulighet til å søke på videregående utdanning m.m. Dette medfører utenforskap og er et hinder for integrering.
Kan statsråden klargjøre det offentliges ansvar for å fastsette foreldreansvar jf. barnelova?

Begrunnelse

Legal Aid bistår en klient som har innvandret til Norge. Etter at klienten (mor) innvandret til Norge, kom hennes barn til Norge gjennom familiegjenforening. Far til barna er mors ektefelle, men bor per i dag i utlandet.
Da barna kom til Norge ble foreldreansvaret satt som «ukjent» i folkeregisteret, slik at verken mor eller far har foreldreansvar. Mor har i over et år forsøkt å få endret foreldreansvaret, da hun ikke har noen juridiske rettigheter overfor barna. Skatteetaten har gitt mor ulike fremgangsmåter for å få løst dette, men når dokumentasjon som de har bedt om har blitt sendt inn (som utfylt avtale om foreldreansvar og vedtak fra UDI hvor det står hvem som har foreldreansvaret) – har hun fått kontrabeskjed om at dette ikke godkjennes likevel.
Det at foreldreansvaret settes som «ukjent» er tydeligvis vanlig når:
«Mor og far ifølge opplysninger i flyttemeldingen er gift. Mor eller far og barn flytter til Norge. Foreldreansvar registreres som ukjent. Foreldreansvaret settes til felles når den andre ektefellen evt. innvandrer til Norge», jf. NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste pkt. 10.2.2.4.
Dette innebærer bla. at mor ikke har rett til å foreta handlinger som utstedelse av pass, samtykke til medisinsk behandling og annet nødvending på vegne av barna.
Legal Aid har snakket med både tingretten og Skatteetaten for å få en endelig avklaring på hva som skal til for å få fastsatt foreldreansvar. Konklusjonen er at mor må stevne ektemannen som er far til barna, for å få fastsatt foreldreansvar gjennom tingretten. Tingretten synes selv at dette er spesielt, særlig med tanke på at foreldrene er enige i fordelingen av foreldreansvaret. Skatteetaten på sin side frasier seg ansvar, og sier de bare følger regelverket – og påpeker at dette gjelder veldig mange. (For å være presis, gjaldt dette 14 929 barn i 2020. Det var også bemerkelsesverdig at Skatteetaten påpekte at noen av de eldste barna om noen år uansett var myndige.
Dette er en håpløs prosess, særlig tatt i betraktning at det er snakk om nyinnvandrede mennesker som kommer til et nytt land fullt av byråkrati som de må forholde seg til. I tillegg til språkutfordringer. Uten rettslig bistand vil disse menneskene stå i en svært sårbar rettsstilling, som da går utover de mest sårbare - nemlig barna.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg er kjent med at ei rekkje barn er registrert i Folkeregisteret med «foreldreansvar ukjent». Dette er uheldig både for barna og for foreldra deira. Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet greidd å finne ei løysing for nordiske familiar som flyttar over landegrenser. For barn og foreldre frå andre land, kan det vere meir komplisert.
Det er opp til kvart einskild myndigheitsorgan å klarleggje kven som har foreldreansvaret for eit barn etter reglane i barnelova, når dette har innverknad på deira myndigheitsutøving. Eit myndigheitsorgan må klarleggje kven som har foreldreansvaret for eit barn når det skal avgjere kven som kan samtykke på vegne av barnet, til dømes for å utferde pass eller gje helsehjelp. I takt med at samfunnet har blitt meir og meir digitalisert, er det stadig fleire som hentar opplysningar om foreldreansvar direkte frå Folkeregisteret.
For nokre barn er foreldreansvar registrert som «ukjent» i Folkeregisteret. Kategorien «ukjent» blir brukt når det ikkje er klart kven som har foreldreansvaret for barnet. Uklarleik rundt foreldreansvar gjeld særleg for barn som flyttar eller innvandrar til Noreg, fordi foreldreansvaret i slike tilfelle kan vere fastsett etter utanlandsk rett.
Eg er kjent med at bruken av kategorien «foreldreansvar ukjent» skaper ei rekkje problem for foreldra og barna det gjeld i dialogen med offentlege myndigheiter. Problemet blei påpeika av Barnelovutvalet i NOU 2020: 14 Ny barnelov, men utvalet uttalte at problemstillinga ikkje kan løysast i barnelova åleine. Ifølgje utvalet reiser problemstillinga fleire komplekse spørsmål, mellom anna knytt til internasjonal privatrett og menneskerettane, og ei løysing krev samarbeid på tvers av dei ulike sektorane. Fleire høyringsinstansar, deriblant Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), var einige i at dette er eit problem som krev ei nærare utgreiing.
Barne- og familiedepartementet arbeider no med å vurdere forslaga til barnelovutvalet. Sidan det hastar med å løyse utfordringane knytt til at foreldreansvar er registrert som «ukjent», har eg i samarbeid med Finansdepartementet tidlegare i år sett ned ei arbeidsgruppe som skal greie ut saka. Gruppa skal vurdere kva endringar som trengst i regelverk og praksis for registrering av foreldreansvar. Ho skal mellom anna komme med forslag til løysingar som fører til at færre barn blir registrert med foreldreansvar «ukjent». Bufdir har fått i oppdrag å leie arbeidsgruppa, som i tillegg har deltakarar frå Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet, Statens Sivilrettsforvalting og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Utanriksdepartementet deltar også på vegne av utanriksstasjonane i delar av arbeidet.
Arbeidsgruppa skal levere sin rapport til Barne- og familiedepartementet og Finans-departementet. Eg ser fram til å ta i mot rapporten og til å finne løysingar på denne utfordringa.