Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2434 (2021-2022)
Innlevert: 22.06.2022
Sendt: 23.06.2022
Besvart: 01.07.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Forskarar rapporterer at situasjonen for sjøfugl er kritisk, men handlingsplanen for sjøfugl som Stortinget bestilte i 2016 er i fylgje Miljødirektoratet ikkje venta før tidlegast 2024.
Kva konkret tiltak vil regjeringa sette i verk for å ivarta sjøfugl i samband med planlegging av ny næringsaktivitet til havs som havvind, havbruk og olje og gassutvinning i SVO områder før den varsla handlingsplanen er klar?

Begrunnelse

I samband med Stortingsmelding 14 (2015–2016) Natur for livet, norsk handlingsplan for naturmangfald gjorde Stortinget fylgjande vedtak:
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.
Det har no gått seks år sidan Stortinget ba regjeringa om å utarbeide ein handlingsplan for sjøfugl utan at denne har vorte framlagt for Stortinget. I denne tida har det gått frå vondt til verre for mange sjøfuglartar utan at det har fått fart på handlingsplanen. I fylgje NINA har 80 % av norske sjøfuglar forsvunne frå norske fuglefjell siste 50-åra. 60 % av norske sjøfuglar er i dag på den norske lista over trua artar. Det som skjer med sjøfuglane er ei stor pågånade miljøkatastrofe som treng handling.
Arbeiderpartiet var med på fleire vedtak som skulle sikre sårbar og verdifull marin natur og i samband med handsaminga av Stortingsmelding 29 (2020–2021). Heilskapeleg og nasjonal plan for bevaring av viktig marin natur.
Situasjonen er kritisk for norske sjøfuglar blir det slått fast i Dagsavisa sitt oppslag 20. juni 2022. Der er forvaltningsplanen for sjøfugl tema. I fylgje avisa har polarlomvi gått frå å vere sterkt trua til kritisk trua i åra 2015 – 2021. I same perioden har Lundefugl gått frå å vere sårbar til sterkt trua, Ærfugl frå nær trua til sårbar, gråmåke og storskarv frå livskraftig til nær trua og for artar som har fått statusverdi uendra er realiteten ein bestandsnedgang.
No opplyser Miljødirektoratet at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal kome med sin rapport om mulige tiltak, verknader og kostnader av desse først i desember 2023. Handlingsplanen for sjøfugl kan tidlegast vere klar i 2024. Av oppdraget Miljødirektoratet har gitt VKM går det fram at denne skal overvake 14 artar og målet skal vere å bedre tilstanden med eitt nivå for desse artane i den norske raudlista eller minst oppretthalde noverande status. Altså stanse bastandsnedgangen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Utarbeidelsen av handlingsplanen for sjøfugl har vært mer omfattende og krevende enn først antatt. Jeg er også utålmodig for å få handlingsplanen på plass, men jeg mener samtidig at det er viktig for planen at den er basert på et best mulig faglig grunnlag.
Dette er et komplekst og sammensatt fagområde som involverer mange ulike sektorområder. Det tar tid å få på plass kunnskapsgrunnlaget som handlingsplanen skal bygge på. Som ledd i dette har Miljødirektoratet gitt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag og vurdere nytte og kostnad av relevante tiltak. VKM skal levere sin rapport i desember 2023.
Jeg ønsker å presisere at det ikke er slik at forvaltningen stopper opp selv om det parallelt foregår et arbeid med en handlingsplan. Vi har allerede iverksatt flere tiltak. For eksempel jobber vi med fiskeriforvaltningen for å redusere bifangst av sjøfugl. Flere tiltak er også omtalt i havforvaltningsplanene.
Regjeringen har som kjent store ambisjoner for havvind, og ser på mulige tiltak som kan bidra til å effektivisere konsesjonsprosessen. Derfor er OED allerede i gang med å planlegge et løp for å gjennomføre fugleundersøkelser i samarbeid med KLD, NVE og Miljødirektoratet.
Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. SVO gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsvirksomhet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, jf. Meld. St. 20 (2019-2020) og Innst. 382 S (2019-2020). Dette gjelder eksempelvis petroleumsvirksomhet, skipsfart, havvind og/eller fiskerivirksomhet.