Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2473 (2021-2022)
Innlevert: 25.06.2022
Sendt: 27.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Meiner statsråden at framlegget om avvikling av fritt behandlingsval er godt nok utgreia i tråd med Utgreiingsinstruksen, både med tanke på konsekvensane for næringslivet og ikkje minst for tilbodet til pasientane?

Begrunnelse

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høyring framlegg om å avvikle godkjenningsordninga i fritt behandlingsval. Det er tatt sikte på avvikling 1. januar 2023, men med overgangsordningar til 1. juli 2023 for pasienter under behandling. Forslaget inneber at private leverandørar ikkje lenger vil få godkjenning for å levere spesialisthelsetenester mot betaling frå staten. I tillegg ligg det i framlegget at retten fell bort sjølv om godkjenningsperioden ikkje har utløpt.
Når noko skal endrast er det vanlig at ein kan gje ei god, objektiv grunngjeving for kvifor noko må endrast og følgjene av endringane, av kva som er problemet og kva som er målet. Måla må vi kunne vente er betre tenester for pasientane, men også føreseielege rammevilkår for private aktørar. Det er uklart kva departementet ønskjer å oppnå med å fjerne godkjenningsordninga.
I høyringsnotatet blir det synt til ei evaluering av fritt behandlingsval der det blir konkludert med at fritt behandlingsval bør reviderast. Det synes likevel ikkje som om departementet har drøfta tilrådingane i evalueringa og vurdert om desse kan løyse utfordringane med dagens ordning. Det er heller ikkje skrive noko om nullalternativet, dvs. forventa utvikling dersom det ikkje blir innført tiltak. Det er etter spørsmålsstillar sitt syn vesentleg å ha noko å samanlikne med, og å vite noko om følgjene både for pasientane og næringa før ein endrar praksis.
Det er god grunn til å tru at avviklinga vil få store økonomiske følgjer for mange verksemder, samt gå ut over pasientbehandlinga, særleg på grunn av det raske tempoet i avviklinga. Det er lite eller ingenting å finne i høyringa om kva vurderingar departementet har gjort om økonomiske og andre følgjer forslaget vil medføre, t.d. omlegging av drifta, oppseiingar, nedleggingar, følgjer for små tilbydarar, samt korleis avvikling påvirkar behandling negativt og dermed går utover pasientane.
Utgreiingsinstruksen krev at statlege beslutningar er velbegrunna og gjennomtenkte, for å unngå uønska verknader og sløsing med samfunnet sine ressursar. Dei endringene det blir gjort framlegg om i høyringsbrevet, tilseier ei langt grundigare utgreiing.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen varslet avvikling av ordningen allerede i Hurdalsplattformen publisert 14. oktober 2021, og det er foreslått en overgangsordning for igangsatt behandling som varer frem til senest 6 måneder etter ikrafttredelsen 1. januar 2023.
Jeg mener at begrunnelsen for avviklingen er klar, og viser til følgende omtale innledningsvis i høringsnotatet som belyser ulempene ved å videreføre ordningen:

«Fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, men godkjenningsordningen har i liten grad bidratt til å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten eller stimulert de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Dette fremkommer i evalueringen av fritt behandlingsvalg (Kaarbøe, Lindén, Ervik, Holmås, Iversen, Hagen m.fl. Evaluering av fritt behandlingsvalg (2021)), se omtale under punkt 2.3. Departementet viser videre til at godkjenningsordningen har redusert forutsigbarheten for den offentlige spesialisthelsetjenesten ved at de godkjente leverandørene ikke har volumbegrensninger. Utfordringene forsterkes i tillegg ved at det er uforutsigbarhet knyttet til behandlingslengde. Dette kan svekke de regionale helseforetakenes evne til å utøve god planlegging og styring av ressursbruken. For noen helseforetak utgjør godkjenningsordningen en stor utfordring med klare økonomiske konsekvenser».

De regionale helseforetakene har et lovpålagt ansvar for å oppfylle befolkningens rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, ved å tilby tjenester enten fra egne helseforetak eller etter avtale med private virksomheter. Opphøret av ordningen fritt behandlingsvalg skal derfor ikke gå utover pasientene. De skal fremdeles få oppfylt sine rettigheter.
De regionale helseforetakene har etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a ansvaret for å sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig behandlingskapasitet til å yte nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen. Departementet har i 2022 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å påse at pasienter som mottar behandling hos private leverandører gjennom godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. De regionale helseforetakene må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta dette ansvaret, inkludert vurdere hva som skal leveres av egne helseforetak eller av private leverandører gjennom nye anskaffelser. Jeg har understreket betydningen av dette overfor de regionale helseforetakene i Oppdragsdokument 2022 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021-2022) av 23. juni d.å:

«De regionale helseforetakene skal vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i fritt behandlingsvalg-ordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelige».

Det fremgår av høringsnotatet at de godkjente private virksomhetene i ordningen ved en avvikling ikke lenger vil kunne yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten, med mindre de regionale helseforetakene anskaffer tjenester av de samme virksomhetene gjennom avtale. Det ligger i dette at avvikling vil kunne få store økonomiske konsekvenser for virksomheter som utelukkende eller i stor utstrekning leverer tjenester innenfor ordningen, og som ikke senere får avtaler med de regionale helseforetakene. En estimert tallfesting av slike konsekvenser ville vært beheftet med stor usikkerhet og ha begrenset nytteverdi.