Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2536 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 06.07.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvilke grep gjør regjeringen for å forberede Norge på at det kan komme vekst i ankomster av flyktninger, i tillegg til mottak av fordrevne med midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina?

Begrunnelse

Norge har de siste årene hatt lave ankomster av asylsøkere. Det har vært et mål å holde antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov svært lavt. Dette var også bakgrunnen for at Høyre gjennomførte en rekke innstramminger i innvandringspolitikken.
Etter flere år med pandemi, ser vi at antallet asylsøkere til Europa øker. Vi må være forberedt på at denne økningen også vil komme til Norge. For eksempel har EU-landene opplevd en betydelig økning i antall asylsøkere fra 2020 til 2021. Hittil i år har i overkant av 1300 asylsøkere kommet til Norge, fratrukket flyktninger fra Ukraina. Tallet for hele 2021 var 1656. Det er dermed grunn til at vi i Norge vil kunne se en økning fra 2021 til 2022, også om man ser bort fra den svært store økninger i ankomster fra Ukraina.
Mange tar seg til Europa på en svært farlig måte. I en artikkel i NTB fremkommer det også at det ifølge FN er over 850 000 mennesker som har dødd hittil i år i forsøket på å krysse Middelhavet fra Nord-Afrika hittil i år. Det er svært høye og bekymringsfulle tall.
I år har vi tatt imot svært mange fordrevne med midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina. Norge skal stille opp og hjelpe flyktninger som trenger beskyttelse i vårt nærområde.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for innkvartering av asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI). Som en del av dette ansvaret skal UDI til enhver tid ha beredskap for å kunne håndtere raske endringer i antallet asylsøkere til Norge. Erfaringene denne våren har vist at UDI kan oppskalere mottakskapasiteten svært raskt når det oppstår et akutt behov.
Dagens utlendingsregelverk har flere hjemler som vil være relevante i en situasjon med høye asylankomsttall. Dette gjelder særlig adgangen til å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fra personer som kommer til Norge via trygge tredjeland, Dublin-regelverket og Den nordiske passkontrolloverenskomsten. Utlendingsforvaltningen har også ulike hurtigprosedyrer, bl.a. for behandling av antatt åpenbart grunnløse asylsøknader.
Før øvrig viser jeg til mitt svar til Stortinget på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 303.