Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2548 (2021-2022)
Innlevert: 01.07.2022
Sendt: 01.08.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 08.08.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Nordmenn utsettes for storstilt markedsføring av forbrukslån på tv, nett og i byrom. Lånene innebærer svært høye renter mange sliter med å betjene. Forbrukslån har få vilkår for å innvilges, og mange bruker det til å bl.a. dra på utenlandsferie i sommeren. De høye rentene fører til at mange havner i et økonomisk uføre som kan skape problemer i hverdagen, enten det gjelder psykisk, sosialt eller i jobbsammenheng.
Vil regjeringen komme med tiltak for å regulere forbrukslån på en klokere måte enn i dag?

Begrunnelse

Det er viktig at nordmenn har tilgang til å ta opp lån når man faktisk trenger det, men dagens manglende regulering av forbrukslån gjør for svært mange mer skade enn nytte. Selskaper oppsøker mennesker med mye reklame og gir lån til mennesker som allerede kan være i en sårbar økonomisk situasjon ved å tilby svært dyre og uregulerte forbrukslån.
I mange tilfeller lar man mennesker som ikke har reell betalingsevne ta opp lån, slik at de blir fanget i gjeld de ikke kan betjene. Slike forhold er med å skape flere som faller utenfor samfunnet, og bidrar til at mange føler at de ikke klarer å mestre livet mens gjelden vokser og vokser. Vi vet at stor gjeld i enkelte tilfeller kan føre til at mennesker tar livet sitt, bl.a. har Gatejuristen som jobber med denne problematikken formidlet dette til oss.
Mange som havner i et slikt uføre har heller ikke økonomisk mulighet i dag til å innhente juridisk bistand om det skulle oppstå en konflikt med selskapet rundt gjelden. Det finnes enkelte frivillige tilbud som nevnte Gatejuristen, men dessverre er det frie rettshjelpstilbudet i Norge for dårlig, og innebærer ikke rettshjelp for gjeldsrett, slik MDG vil innføre.
MDG vil beskytte folk mot gjeldsfeller ved å fjerne retten til fradrag for renter på forbrukslån, innføre et tak for renter på forbrukslån og forby markedsføring av forbrukslån
og kredittkort, samt å vurdere endringer i ordningen med at namsmannen må tvangsinndrive småbeløp. Vi vil gjøre forbrukslån mer rettet for de som faktisk trenger det og oppsøker det selv, fremfor at folk flest i dag blir oppsøkt av selskapene på ulike flater.
Jeg håper regjeringen også ser dagens mangler i reguleringen av forbrukslån, og er enig med MDG i at det i dag eksisterer stort forbedringspotensiale i hvordan man legger til rette for lån som ikke gjør at unødvendig mange havner i gjeldsfeller de ikke klarer å håndtere, og at regjeringen derfor vil følge opp med tiltak i løpet av sin regjeringsperiode.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det har de siste årene blitt foreslått og innført en rekke tiltak med sikte på å forbedre reguleringen av forbrukslån – først og fremst for å styrke forbrukervernet og forhindre at husholdningene får problemer med å betjene forbruksgjeld. Videre arbeider regjeringen med en rekke forslag som skal ytterligere forbedre reguleringen av forbrukslån og gi økt forbrukerbeskyttelse. Disse forslagene bør ses i sammenheng med allerede gjennomførte tiltak den siste tiden – det vises i denne sammenheng til redegjørelsen i Meld. St. 12 (2021-2022) Finansmarkedsmeldingen 2022 punkt 3.4.2.
Den nye finansavtaleloven ble vedtatt av Stortinget i 2020. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2023. Loven inneholder flere krav som styrker forbrukervernet før, under og etter inngåelse av kredittavtale om forbrukslån. Dette inkluderer bl.a. krav til kredittyterens forklaringsplikt, kredittvurderingsplikt og avslagsplikt. Forklaringsplikten skal sikre at forbrukeren får tilstrekkelige forklaringer slik at forbrukeren kan vurdere om den foreslåtte kredittavtalen passer for sine ønsker og behov. Kredittvurderingsplikten innebærer at kredittyteren skal foreta en grundig kredittvurdering av kunden basert på tilstrekkelige og relevante opplysninger, og kredittyter skal om nødvendig innhente opplysninger fra f.eks. gjeldsinformasjonsforetak. Avslagsplikten innebærer at kredittyter kun kan inngå kredittavtale med en forbruker dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at kunden vil kunne oppfylle forpliktelsene. Hvis dette ikke er tilfellet, har kredittyter plikt til å avslå lånesøknaden. Dersom kredittyteren likevel gir lån, kan kundens forpliktelser lempes så langt det er rimelig.
Den nye finansavtaleloven skjerper kravene til fremstilling av vilkår i og markedsføring av kredittavtaler og andre finansielle tjenester til forbrukere. Loven styrker også Forbrukertilsynets og Markedsrådets tilsyn med at næringsdrivende følger finansavtalelovens regler i forbrukeravtaler.
Som ledd i arbeidet med å sette loven i kraft har Justis- og beredskapsdepartementet sendt på høring et forslag til forskrift om finansavtaler (finansavtaleforskriften). Forskriftsforslaget inneholder flere tiltak som kan bidra til å styrke regulering av flere typer forbrukslån. Høringsfristen er 19. august 2022.
Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utredet behovet for ny regulering av tilleggsfordeler som gis ved opptak av kreditt (som rabatter, bonuspoeng, ulike forsikringer mv.). Høringsnotatet er sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet siden det i høringsnotatet foreslås endringer i finansavtaleloven. Høringsfristen er 1. november 2022.
Barne- og familiedepartementet (BFD) sendte 14. juli 2022 på høring et forslag om å utvide gjeldsregistret til også å omfatte pantesikret gjeld. Dette vil bl.a. medføre at opplysninger om boliggjeld og bilgjeld gjøres tilgjengelig for bl.a. finansforetak som skal kredittvurdere sine kunder. Etter BFDs vurdering vil en slik utvidelse legge til rette for tryggere og mer presise kredittvurderinger og dermed motvirke gjeldsproblemer i private hushold. En slik utvidelse vil også etter BFDs vurdering være forsvarlig med tanke på personvernet. Høringsfristen er satt til 14. oktober 2022.
BFD arbeider også med endringer i gjeldsordningsloven. Et hovedformål med endringene er å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling, slik at personer med alvorlige gjeldsproblemer på en enklere og raskere måte kan komme frem til en gjeldsordning. Lovproposisjon planlegges framlagt for Stortinget våren 2023.
Europakommisjonen la 30. juni 2021 frem forslag til nytt forbrukerkredittdirektiv. Etter forslaget kan det bl.a. bli krav om å innføre tak på renter eller totale kostnader for forbrukslån. Regjeringen vil vurdere behovet for rentetak i Norge når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.
I begrunnelsen for spørsmålet omtales et forslag om å fjerne fradragsretten for renter på forbrukslån. Jeg nevner i denne sammenheng at det i dag gis fradrag i inntekt for alle typer gjeldsrenter. Det skilles ikke i skattereglene mellom renter på ulike typer gjeld. Å fjerne fradraget for renter for forbrukslån vil dermed by på klare avgrensingsutfordringer. Det vil dessuten kunne favorisere de som har mulighet til å ta opp lån med sikkerhet i for eksempel fast eiendom, men hvor lånet faktisk benyttes til å finansiere forbruk.