Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2555 (2021-2022)
Innlevert: 01.07.2022
Sendt: 01.08.2022
Besvart: 10.08.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Har statsråden noen tanker om hvorvidt det er positivt eller negativt at lokale miljøer, inkludert næringsliv, går sammen og starter skoler (slik som Havbruksakademiet Nord) med fokus innenfor området som regionens industri og bedrifter etterspør, og har statsråden noen plan for hvordan kompetansebehovet hos og nødvendige ønsker fra lokalt/regionalt verdiskapende næringsliv og aspirerende ungdom skal fanges opp av utdanningsapparatet?

Begrunnelse

Friskoleloven har bidratt til å løfte fram utdanninger som næringslivet og folk etterspør, et godt eksempel her er Havbruksakademiet Nord i Vestvågøy kommune.
Frem til høsten 2008 hadde Nordland fylkeskommune akvakulturutdanning ved Nordland fiskerifagskole i Vestvågøy kommune. Det har vært gjort flere forsøk på å få reetablert utdanningen men Nordland fylkeskommune har svart at det ikke har vært behov tilstede og at det kunne true eksisterende tilbud.
Havbruksakademiet Nord har søkte om tillatelse til å starte opp men dette ønsket ikke Nordland fylkeskommune fordi de mente at det ikke var behov. Havbruksakademiet Nord fikk tilslutt aksept hos sentrale myndigheter til oppstart, da snudde holdningen hos Nordland fylkeskommunen angående behovet og opprettet fram høsten 12 plasser i eget regi.
Etter at søknadsfristen gikk ut var det totalt 34 søkere til 15 plasser ved Havbruksakademiet Nord og vist nok 1 søker til de 12 plassene ved Nordland fylke sitt tilbud.
Dette viser at det var et behov som næringslivet på peket men som den ansvarlige skole myndighet Nordland fylkeskommune hadde benektet over flere år og en må ha grunn til å anta at mange nordlendinger har gått glipp av denne utdanningsmuligheten.
Den største kunnskapen om hvilken framtidig arbeidskraft næringslivet har er næringslivet selv i besittelse av, men svært ofte så lyttes det ikke til av det offentlige.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I Norge har vi i flere hundre år arbeidet for å skape en sterkest mulig offentlig skole. En fellesskole for alle sørger for at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes og lærer sammen. Denne tradisjonen ønsker regjeringen å bygge videre på. Vår ambisjon er at den offentlige skolen møter det kompetansebehovet arbeidslivet har og kommer til å få fremover. Fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette her.
Etter mange år med satsing på privatisering av skolen, mener regjeringen det er viktig å stanse privatiseringen og bygge en sterkere offentlig fellesskole. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget våren 2022 en ny privatskolelov. Lovendringene er en oppfølging av Hurdalsplattformen og innebærer at det ikke lenger er adgang til å få godkjent profilskoler og private yrkesfagskoler. Vi utreder nå også hvordan lokale folkevalgte kan sikres økt innflytelse over behandlingen av søknader om etablering av nye private skoler. Jeg tar sikte på å sende på høring forslag til nye lovregler om dette i løpet av 2022.
Jeg mener det er positivt og viktig med lokale initiativ fra arbeids- og samfunnslivet til utvikling av utdanningstilbudet i regionen. Fylkeskommunen har de senere årene fått et tydelig ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Ansvaret innebærer å kartlegge kompetansebehov, opprette møteplasser og bistå regionalt og lokalt arbeidsliv med å formidle eget kompetansebehov til utdanningsinstitusjoner i fylket. Fylkeskommunen har også ansvar for å dimensjonere videregående opplæring. Ofte kan økonomi spille inn på fylkeskommunenes mulighet til å utvikle opplæringstilbudet. Derfor har det vært viktig for regjeringen å styrke kommunesektorens frie inntekter.
Et viktig mål for regjeringen er at alle som går inn i videregående opplæring faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid, utdanning og livslang læring. Kompetansen de får skal være etterspurt av arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. I oppfølgingen av Fullføringsreformen kommer en rekke tiltak som også vil påvirke fylkeskommunens utdanningstilbud og deres mulighet til og ansvar for å dimensjonere videregående opplæring. Flere vil få rett til videregående, både blant unge og voksne, og opplæringen vil bli tilgjengelig for flere som hadde rett fra før, men som har manglet den tilstrekkelige fleksibiliteten i tilbudet.
Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Vi skal få flere i jobb og skape aktivitet i hele landet. Fylkeskommunen må foreta nødvendige vurderinger og prioriteringer i utdanningstilbudet som møter kompetansebehovet lokalt. For å ivareta dette ansvaret må fylkeskommunen ha tilstrekkelig handlingsrom. Jeg har tillit til at fylkeskommunen både ønsker og evner å oppfylle ansvaret de har fått.