Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:2599 (2021-2022)
Innlevert: 09.08.2022
Sendt: 09.08.2022
Besvart: 17.08.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): I en artikkel i Finansavisen 5. august avdekkes det en rekke tilfeller av salg av kontraktsposisjoner i boligprosjekter der enkeltpersoner har videresolgt boliger under bygging med milliongevinst.
Mener regjeringen og statlige aktører som politiet, Skatteetaten og Finanstilsynet at slik kontraktsflipping er problematisk med tanke på risikoen for skatteunndragelse, hvitvasking og finansiell stabilitet, og vurderer statsråden reguleringer eller forbud av slike salg?

Begrunnelse

Reportasjen i Finansavisen 5. august gir inntrykk av at det skjer videresalg av kontraktsposisjoner i boligprosjekter i Oslo i et stort omfang. Ifølge avisen forekommer det at ansatte hos utbyggere får mulighet til å kjøpe kontrakter om boligkjøp før de legges ut for ordinært salg. Finanstilsynet og Skatteetaten har tidligere uttalt i media at salg av kontraktsposisjoner gir økt risiko for økonomisk kriminalitet som hvitvasking og skatteunndragelse.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Hvis det ikke er kjent hvem som eier eller har eid en fast eiendom, kan det medføre risiko for blant annet skatteunndragelser og hvitvasking. Dette gjelder både boliger under oppføring og bruktboliger.
I dag er det ingen plikt til å tinglyse overdragelser av fast eiendom. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, fattet Stortinget vedtak 35 nr. 35 om at regjeringen bes «utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp». Blankoskjøte er en betegnelse på et skjøte som er signert av selgeren, men hvor blant annet feltet for kjøper står åpent for senere utfylling og tinglysing.
Når en ny bolig oppføres, kan skjøtet om overdragelse av boligen først utstedes og tinglyses når boligen er ferdigstilt. Hvis retten til en bolig under oppføring videreselges før boligen er ferdigstilt (salg av kontraktsposisjon), vil skjøtet gjerne utstedes direkte fra utbyggeren til annengangskjøperen. Det vil dermed ikke fremgå av grunnboken at retten til boligen har vært omsatt tidligere.
Oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra Stortinget reiser flere sammensatte problemstillinger om skjult eierskap til fast eiendom. Saken berører ansvarsområdet til flere departementer. Før det tas stilling til hvilke tiltak som kan være formålstjenlige, er det etter mitt syn behov for å kartlegge og beskrive problemene ved skjult eierskap til fast eiendom nærmere.
På bakgrunn av dette har Finansdepartementet i brev 21. juni 2022 gitt Skattedirektoratet i oppdrag å kartlegge og beskrive problemene ved skjult eierskap til fast eiendom innenfor Skatteetatens ansvarsområde. Oppdraget omfatter også eierskap til kontrakter om oppføring av fast eiendom (kontraktsposisjoner). Skattedirektoratets frist for å svare på oppdraget er 31. desember 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om den videre oppfølgingen av anmodningsvedtaket.