Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2619 (2021-2022)
Innlevert: 11.08.2022
Sendt: 11.08.2022
Besvart: 19.08.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva konkret meiner statsråden har endra seg som tilseier at det no er riktig å innføre ei ordning med straumstøtte til særleg utsette små og mellomstore bedrifter, når regjeringa gang på gang i vinter og vår har stemt mot Venstre sine framlegg om dette og heller ikkje tatt initiativ til å utgreie mulig innretning av ei støtteordning for særleg utsett næringsliv før no?

Begrunnelse

Gang på gang har statsråden i debattar i Stortinget sagt at regjeringa følgjer situasjonen tett for norsk næringsliv og behov for ei eventuell straumstøtte for særleg utsatte bedrifter. Mellom anna etterlyste underteikna ei slik ordning allereie 3. februar i år, utan å få anna svar enn at regjeringa «følger situasjonen tett».
Samtidig har straumprisen vore svært høg i snart eitt år, og regjeringa har stemt ned fleire forslag om støtteordningar for særleg utsette deler av næringslivet, som små- og mellomstore bedrifter i område med svært høge prisar. Det har også i mange månader vore klart at straumprisen etter all sannsynlegheit vil vere høg utover hausten – utan at regjeringa har tatt initiativ til å utgreie ei ordning med straumstøtte for utsette bedrifter før dei aller siste dagane.
Det er difor betimeleg å spørje statsråden kva han konkret meiner har endra seg ved situasjonen dei siste dagane som tilseier at det er riktig å innføre straumstøtteordningar for små og mellomstore bedrifter akkurat no, når regjeringa gang på gang har stemt ned tilsvarande forslag frå Venstre og andre parti i opposisjonen, seinast i handsaminga av revidert nasjonalbudsjett før sommaren.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringa har overvaka næringslivet si handtering av auka straumpriskostnader sidan prisveksten begynte i fjor haust. Vår vurdering er at situasjonen framleis er god samla sett og at mange bedrifter òg har auka inntektene sine, gjennom å setja opp salsprisen på produkta sine. Dermed klarer fleire bedrifter å handtera prisveksten på straum og andre innsatsvarer, opp til eit visst nivå. Mange bedrifter har og satt i verk energieffektiviseringstiltak for å spara kostnader på sikt.
Eg vil gjerne minna om at vi på generelt grunnlag bør vera varsame med å innføra statlege støtteordningar til bedriftseigarar, sjølv om dette kan vera nødvendig i særlege situasjonar som ein pandemi. I ein blandingsøkonomi som den norske, får bedriftseigarane gevinsten når bedrifta går med overskot, samtidig som dei må tåla å ta tapet ved ev. underskot. Om ein ønskjer å redusera risikoen ved å driva butikk, og forsikra seg mot usikkerheit, gjer heldigvis ulike private ordningar dette mogleg. Eit eksempel er fastprisavtalar på straum.
Når regjeringa no likevel har bestemt seg for å arbeida videre med straumstøttetiltak for næringslivet, skuldast det utviklinga i straummarknaden. Prisane i Sør-Norge har auka gjennom sommaren, til høgare nivå enn me såg i vinter. Grunnen er ein kombinasjon av fleire faktorar, som Russland sin invasjon av Ukraina og lav fyllingsgrad i norske vannmagasin. Resultatet er at fleire bedrifter vert berørte av auka straumprisar, og at dei som var hardast ramma, no slit meir. Det særskilt høge straumprisnivået vil truleg vare gjennom vinteren.
Me arbeider no med å vurdera kva for nokre tiltak som kan treffa bedrifter som treng det mest på ein målretta måte, og med sikte på å kunna betra deira situasjon allereie i haust. Regjeringa arbeider tett med partane i arbeidslivet også i dette spørsmålet. Sidan me tiltredde i fjor, har me hatt jevnleg dialog med LO og NHO om konsekvensane av høge straumprisar på næringslivet, og etter invasjonen i Ukraina har dei felles møta blitt hyppigare.
For å vera førebudde på den situasjonen me no har kome i, sette eg allereie i januar i gong eit internt arbeid i departementet, der målet var å utgreia behovet for straumstøtte til næringslivet i ulike tilfelle, og vurdera alternative tiltak. Resultata frå dette arbeidet har kome til god nytte i den prosessen me no er i gong med, der me vurderer ulike alternativ til tiltak i dialog med partane i arbeidslivet.
Avslutningsvis vil eg minna om at norsk økonomi og store deler av næringslivet går veldig godt. Vi har den lågeste arbeidsledigheten på 15 år, og den høgeste sysselsettingen på 10 år. Mange næringar opplever stor mangel på arbeidskraft. Vi ser i dag ikkje spesielle utslag i auking av konkursar i SSBs konkursstatistikk. Bankane og finansnæringa har ikkje meldt om spesielle problem blant de små og mellomstore bedriftene. Vi må ta hensyn til utviklinga i norsk økonomi når me vurderer ulike tiltak for å avhjelpa næringslivet med straumkostnadene. Me må unngå å forsterka eller framskynda renteoppgangen, sidan dette vil gjera større skade på mange hushald og bedrifter sin økonomi enn sjølve straumprisveksten.
Eg vil og vise til at eg 30. mai 2022 sendte brev til alle offentlege oppdragsgivare med oppfordring til å være spesielt oppmerksemde på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår i dagens situasjon med uforutsigbare rammebetingelser, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Eg viste til muligheten for å gjøre endringer i inngåtte kontrakter, og oppfordret oppdragsgivere til å vurdere henvendelser fra leverandører som følge av økte råvarekostnader. Eg oppfattar at brevet ble godt mottatt i næringslivet.