Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2624 (2021-2022)
Innlevert: 11.08.2022
Sendt: 12.08.2022
Besvart: 19.08.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Dei israelske rakettangrepa på Gaza sist veke førte til 47 drepne palestinarar, av dei 16 born. Eit slikt folkerettsstridig åtak på sivile må få følgjer, og det må bli slutt på straffefridomen.
Vil utanriksministeren fordømma dei israelske angrepa og ta til orde for at Tryggingsrådet i FN må støtta opp om etterforskingane leia av Den internasjonale straffedomstolen?

Begrunnelse

Fyrste veka i august sendte israelske styresmakter rakettar inn i Gaza med grunngjeving i å forhindra eit forventa angrep frå Islamsk Jihad. 47 palestinarar vart drepne og 16 av desse var born. Åtaket var eit klart brot på folkeretten og Noreg må fordømma det. Etter det fyrste angrepet svara Islamsk Jihad med å senda ei rekkje rakettar inn i Israel. Ingen israelarar mista livet.
Sundag 7. august lukkast Egypt i å moderere forhandlingar og ei våpenkvile vart inngått. Eit av vilkåra var at Israel skulle frigjera ein Islamsk Jihad-fange, men dei har no gått tilbake på dette. Våpenkvila er med andre ord skjør. Noreg må gjera alt me kan for å forhindra at konflikten eskalerer slik han gjorde i 2021.
I fjor starta Den internasjonale straffedomstolen (ICC) eit omfattande etterforskingsarbeid av påståtte israelske krigsbrotsverk i palestinske område. Etterforskinga er eit gjennombrot og ein svært viktig prosess for å få bukt med den systematiske straffefridomen i regionen. Prosessen er imidlertid blokkert av israelske styresmakter som nektar domstolen innsyn. Som medlem av ICC må Noreg støtta opp om prosessen. Noreg kan påverka Tryggingsrådet til å pålegga israelske styresmakter å gi ICC innsynsrett.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge følger situasjonen i Israel og Palestina tett. Det er viktig at kritikkverdige forhold som befolkningen i området lider under påtales. Norges sterke engasjement for å bedre situasjonen og bidra til fred er basert på en balansert Midtøsten-politikk. I min uttalelse 6. august uttrykte jeg sterk bekymring for situasjonen i og rundt Gaza.
Jeg oppfordret alle involverte til å redusere spenningene, vise tilbakeholdenhet og beskytte sivilbefolkningen. Våpenhvilen som kom på plass mellom Israel og Islamsk Jihad holder foreløpig stand, men er skjør. Det er viktig at alle parter bidrar til at våpenhvilen fortsatt opprettholdes.
De forente arabiske emirater, sammen med Norge, Frankrike, Irland og Kina, tok initiativ til et møte i Sikkerhetsrådet 8. august om eskaleringen i og rundt Gaza. Der fordømte Norge alle terrorhandlinger, vilkårlige angrep og angrep mot sivile. Internasjonal humanitærrett må respekteres og sivile må beskyttes. Dette gjelder især barn, som er særlig utsatt.
I løpet av det siste året har vi sett forbedringer i Gaza. Vi må unngå at voldelige eskaleringer undergraver fremgangen siden forrige Gaza-konflikt i mai 2021. Den humanitære situasjonen er vanskelig og vi må gjøre alt vi kan for å unngå at den blir verre.
ICCs pågående etterforskning av situasjonen i Palestina skjer på grunnlag av en henvisning fra palestinske myndigheter, og ikke fra FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet kan riktignok henvise situasjoner til ICC og fatte beslutninger som pålegger stater en samarbeidsplikt. Slike beslutninger er imidlertid avhengig av støtte fra Rådets medlemmer. Fem av rådets 15 medlemmer, inkludert tre av de faste, er ikke parter til Roma-vedtektene. Dette påvirker viljen og mulighetene rådet har til å fatte beslutninger knyttet til ICC. Norge har, gjennom vår tid i Sikkerhetsrådet, oppfordret til sterkere oppfølging av ICC fra rådets side.