Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2662 (2021-2022)
Innlevert: 17.08.2022
Sendt: 17.08.2022
Besvart: 23.08.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Myndigheter i Sverige (der Arbeiderpartiets søsterparti, Socialdemokraterna, har statsministeren) har inngått avtale om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet i Norge for å kutte svenske helsekøer.
Mener statsråden det er logisk at svenske myndigheter kjøper norsk sykehuskapasitet, mens nordmenn venter opp mot to år på å få behandling, og over 200 000 står i behandlingskø?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger utfordret regjeringen til å kjøpe ledig kapasitet ved private sykehus for å kutte ned på helsekøene. For Fremskrittspartiet er det viktigste å gi folk hjelp så raskt som mulig, og sørge for at folk får en normal hverdag uten sykdom, plager og skader. Om det skjer gjennom et privat eller offentlig sykehus er ikke det vesentlige. Det vesentlige er at folk for hjelpen de trenger, og at staten sørge for finansieringen av hjelpen.
Som følge av pandemien har Norge et stort etterslep på sykehusbehandlinger, og helsekøene har blitt lange. Det samme gjelder i Sverige. Norske private aktører har sagt seg villig til å hjelpe det offentlige helsevesenet med avlastning både under og etter pandemien, men regjeringen har konsekvent takket nei. For dem er det viktigere hvilken logo helsepersonellet har på skjorten, enn å hjelpe folk som trenger helsehjelp.
Som følge av de lange helsekøene har stadig flere tegnet privat helseforsikring. Dersom trenden fortsetter vil man nå over en million nordmenn med privat helseforsikring innen få år. Dette skaper et A- og B-lag i helsesektoren. Fremskrittspartiet mener folk må få behandlingen de trenger, enten det er av private, ideelle eller i det offentlige, men at staten alltid skal ta regningen.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helseregionenes kjøp av helsetjenester fra private aktører utgjorde over 16 milliarder kroner i 2020. Dette inkluderer både ideelle og kommersielle samarbeidspartnere. Private aktører yter med andre ord et vesentlige bidrag i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Regjeringen er positiv til at helseforetakene samarbeider med private aktører, så lenge samarbeidet skjer på vår felles helsetjenestes premisser. Vi ønsker ikke at private aktører skal kunne etablere seg fritt, og tappe lokalsykehus for ressurser – slik vi har sett eksempler på med fritt behandlingsvalg-ordningen. Samarbeid med private skal reguleres gjennom langsiktige avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges. Helseregionene skal til enhver tid sørge for tilstrekkelig kapasitet, enten gjennom etablering av egne tilbud eller gjennom avtaler med private.
Representanten viser til at en kommersiell leverandør av helsetjenester i Norge har inngått en avtale med en svensk region om leveranse av enkelte tjenester. Private aktører står fritt til å selge sine tjenester til den de vil. Det som er viktig for meg er å sikre norske pasienter gode og tilgjengelige tilbud. Særlig de mest sårbare pasientene som har behov for akutt hjelp og gode, tverrfaglige døgntilbud. Det er ikke et mål i seg selv at private aktører skal få fylt opp sin kapasitet på det offentliges regning.
Jeg mener dessuten at representanten sprer unødvendig frykt når han viser til at «nordmenn venter opp mot to år på å få behandling, og over 200 000 står i behandlingskø». Gjennomsnittlig ventetid i 2021 var 61 dager. 90 prosent av pasientene ventet kortere enn 4 måneder. Antallet pasienter som til enhver tid venter på å få startet opp sin behandling i spesialisthelsetjenesten har ligget på om lag 200 000 over lang tid – også før pandemien og mens Fremskrittspartiet satt i regjering. Det har vært noe økning som følge av pandemien, og i første tertial 2022 var antallet ventende 228 500.