Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2690 (2021-2022)
Innlevert: 22.08.2022
Sendt: 22.08.2022
Besvart: 30.08.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil justisministeren vurdere å sette flere politiressurser til disposisjon for seksjon for internasjonale forbrytelser, som bl.a. etterforsker krigsforbrytelser begått mot ukrainere som nå er flyktninger i Norge, og hvordan vil justisministeren sørge for at ukrainske flyktninger får informasjon om muligheten til å rapportere til seksjonen?

Begrunnelse

Seksjon for internasjonale forbrytelser (SIF) i Kripos etterforsker krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. De henter inn, arbeider med og bruker informasjon om internasjonale forbrytelser. Seksjonen har nasjonalt ansvar for etterforskning av forbrytelser som rammes av kap. 16 i straffeloven. Seksjonen fikk i mars etterforskningsordre vedrørende etterforskning av mulige kap.16-forbrytelser i forbindelse med Russlands angrepskrig mot Ukraina. Seksjonen er i gang med bevisinnsamling fra mulige parter, herunder vitneavhør av ukrainske flyktninger i Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som kjent innledet Kripos, ved Seksjon for internasjonale forbrytelser, i mars 2022 en etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Ukraina. Etterforskingsordren fra Det Nasjonale Statsadvokatembetet omfattet kartlegging og innhenting av dokumentasjon av krigsforbrytelser, hvor angrep ble rettet mot beskyttede personer, og hvor angrep på militære mål rammet beskyttede personer og sivil infrastruktur uproporsjonalt.
Det er Politidirektoratet som fordeler midlene til politidistriktene og særorganene. Årets tildelingsbrev viser at Kripos samlet sett er styrket siden regjeringen tiltrådte. Budsjettet er økt med om lag 80 mill. kroner siden 2021. Økningen er korrigert for pris- og lønnsvekst, samt pensjonsutgifter. Tall pr. 31. juli 2022 viser i tillegg at Kripos har 15 flere årsverk sammenlignet med januar i år.
I tillegg til den ordinære økningen, er Kripos styrket med 5,9 mill. kroner i mai 2022 som følge av krigen i Ukraina. Kripos har i tillegg omdisponert ressurser til Ukrainaetterforskningen, og ansatt personell på engasjement for å møte denne utfordringen i et års tid framover. Arbeidet med å avhøre vitner som har informasjon er i gang, og dette arbeidet vil intensiveres i løpet av høsten og vinteren.
Når det videre gjelder spørsmålet om rapportering, har ukrainske asylsøkere, som ledd i det pågående arbeidet, blitt kontaktet med formål å få oversikt over potensielle vitner. Jeg har fått opplyst at Kripos har nedlagt betydelige ressurser for å få en god struktur i dette arbeidet. Det ble i mars gjort et forsøk med tilstedeværelse fra Kripos ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde. En heldigital selvrapporteringsløsning har også vært forsøkt. Erfaringen tilsier imidlertid at personlig kontakt øker motivasjonen for rapportering.
Ved asylregistrering vil flyktninger over 18 år nå rutinemessig bli informert om politiets ønske om kontakt med vitner til krigsforbrytelser. Informasjonen blir først og fremst gitt gjennom informasjonsfolder med QR-kode. Førstelinjetjenesten i samtlige politidistrikt har rutine på utdeling av denne, sammen med utfyllende informasjon. Informasjonsfolderen er også spredt til ulike organisasjoner, statsforvaltere og kommuner som har oppfølging av flyktninger.
Så langt har over 300 flyktninger rapportert å ha vært vitner til, eller ofre for, krigsforbrytelser i Ukraina. Selv om dette er et relativt lavt antall i forhold til det antall flyktninger som er ankommet, er det likevel langt høyere enn i andre sammenlignbare land, som for eksempel Sverige.